Korthuset som kollapset: Slik falt rettssakene mot Trump

2024 og 2025 skulle bli årene der Donald Trump var tiltalt i fire ulike straffesaker rundt om i USA, med risiko for flere års fengselsstraff og saftige bøter.

Det trodde i alle fall statsadvokatene som førte sakene.

I stedet har sak etter sak falt som et korthus.

To av sakene er blitt henlagt. En tredje sak er utsatt på ubestemt tid på grunn av et romantisk forhold (les mer i faktaboksen under Georgia). Nå ventes dommen for den fjerde.

– Har lykkes forbløffende godt

– Trump har egentlig lykkes forbløffende godt i sitt forsvar i de fire sakene mot ham, skriver USA-ekspert Hilmar Mjelde i en e-post til VG.

<-Hilmar Mjelde

Professor ved Høgskolen på Vestlandet

– Det amerikanske rettsvesenet er ikke dimensjonert for å håndtere en så mektig person som Trump, med de mulighetene til å trenere prosessen han hadde, skriver Mjelde.

Dette er straffesakene mot Trump

Venter mild straff

Trump var allerede funnet skyldig i saken om utbetalingen til pornoskuespiller Stormy Daniels.

Fredag får han altså den ventede straffen av retten i New York.

I utgangspunktet risikerte Trump opptil fire års fengsel, men dommer Juan Merchan har allerede i forkant gjort det klart at 78-åringen får unntak for loven siden han blir president 20. januar.

<-Juan Merchan

Dommer i New York

Det vil si: Ingen fengsel, ingen bot, kun en registrering på rullebladet.

Torsdag sa Trump at saken blant annet er «en skam», se mer av hva han sa her:

– Hva har denne dommen egentlig å si for Trump og hans presidentskap?

– Rent praktisk betyr dette ingenting. Han vil som varslet ikke få noen straff som fengsel, prøvetid eller bot. Han er egentlig «home free», skriver Mjelde.

Likevel kunne man tenke seg at dommen skader Trumps renommé og politiske kapital – hans uformelle makt – legger Mjelde til:

– Men presidentvalget var egentlig folkets domstol. Valgseieren kan ses som en slags frikjennelse.

Mer om hysjpengesaken? Se her:

«Hysjpengesaken» handler om at tidligere president Donald Trump er tiltalt for 34 tilfeller av forfalskning av forretningsdokumenter. Saken dreier seg om hvordan betalinger til den tidligere pornoskuespilleren Stormy Daniels ble registrert. Daniels hevder hun hadde et kortvarig forhold til Trump i 2006, og at hun fikk 130.000 dollar i 2016 for å holde tett om dette. Trump nekter straffskyld.

Nei, det er ikke ulovlig i seg selv å betale noen for å holde tett. Det som er kjernen i saken, er hvordan disse betalingene ble registrert i Trumps regnskaper. Påtalemyndigheten mener at betalingene ble feilaktig bokført som «juridiske utgifter», noe som kan være ulovlig.

Michael Cohen er Donald Trumps tidligere advokat og «fikser». Han har innrømmet at han betalte Stormy Daniels 130.000 dollar på vegne av Trump, og at Trump senere tilbakebetalte ham. Cohen er et sentralt vitne i saken, men Trumps forsvarere har forsøkt å svekke hans troverdighet ved å vise til at han tidligere har løyet, blant annet for å beskytte Trump. Cohen ble i 2018 dømt til tre års fengsel for skatteunndragelser, løgn til Kongressen og brudd på valgkamplovgivningen.

Trump nekter straffskyld og hevder at saken er en politisk motivert «heksejakt». Han har også nektet for at han hadde et forhold til Stormy Daniels. Trump har valgt å ikke vitne i saken, men har uttalt seg til pressen og sagt at forsvaret hans vil «legge saken til hvile».

Påtalemyndigheten har lagt frem 34 dokumenter som de mener viser forfalskede regninger og sjekker. Disse dokumentene inkluderer betalinger til Michael Cohen, som blant annet skal ha dekket tilbakebetalingen for «hysjpengene» til Daniels. Aktoratet mener at Cohens vitneforklaring støttes av andre vitner, dokumenter og Trumps egne uttalelser.

Denne saken er historisk fordi Donald Trump er den første tidligere presidenten i USAs historie som er dømt i en straffesak. Dette gjør saken ekstra oppsiktsvekkende og viktig, både juridisk og politisk.

– Presidentens juridiske superskjold

Den kommende presidenten hadde allerede fått straffesaken utsatt og ønsket å utsette den ytterligere, noe Høyesterett avslo denne uken.

Ifølge The New York Times argumenterte Trump for at en dom bare få dager før innsettelsen vil «unødvendig distrahere presidentskiftet», noe Høyesterett ikke var enig i.

Det amerikanske justisdepartementets politikk har ellers lenge vært at sittende presidenter ikke kan straffeforfølges.

– Denne praksisen er presidentenes juridiske superskjold. Men det er vanskeligere å se at det skal gjelde for en ikke-tiltrådt president som attpåtil ikke vil få noen straff, skriver Mjelde.

Slik reagerte Trump da han ble funnet skyldig i fjor:

Mjelde tror samtidig at dersom rettssaken hadde pågått nå og ikke for et år siden, ville nok Trump vunnet frem.

– Hva tror du egentlig motivasjonen var da han ville utsette straffeutmålingen?

– Det hele er ydmykende for ham. Straffeutmålingen er rettsstatens smekk over fingrene til Trump. Han må bære skammen over å være straffedømt på livstid, om han da ikke når frem med anken på et senere tidspunkt.

Ringte Høyesterettsdommeren

Trump har ifølge flere amerikanske medier hatt en telefonsamtale med høyesterettsdommer Samuel Alito i forkant av torsdagens beslutning om å ikke utsette straffeutmålingen.

Det har vekket diskusjoner om hans mulighet for å kunne påvirke domstolen.

– Er det reelt?

– Det er ikke første gang Trump er anklaget for forsøk på påvirkning av personer som er involvert i straffesaker mot ham, påpeker Mjelde.

– Trump kan ha prøvd å kommunisere indirekte, men ingen vet. Som det heter i Washington: Ikke send e-post hvis du kan si det, og ikke si det hvis du kan nikke.