Kortbruken: Har sunket 3 milliarder i desember

Hittil i desember har nordmenn dratt kortet for nesten 3 milliarder kroner mindre enn i fjor.

Målt ved trengselen på Karl Johan er det god julehandel i Oslo. Kortbruken forteller noe annet. Foto: Stein J. Bjørge

Kortbruken i butikkene tyder på at det er mindre fart i julehandelen i år enn i fjor.

Ferske tall fra betaling gjennom betalingssystemet Bankaxept viser at betalingene i dagene 1. desember til og med 22. desember i år sank med hele 6,5 prosent, sammenlignet med de samme dagene i fjor.

Hittil i desember er det handlet for 40,4 milliarder kroner med kort ute i butikkene. I de samme dagene i fjor var handelen 43,2 milliarder kroner.

Hvis en tar hensyn til prisveksten, er fallet enda større regnet i volum.

Det ligger an til at prisveksten i år blir 3,2 prosent, regnet utenom strøm, drivstoff og avgiftsendringer.

Hvis handelen i desember i fjor og denne prisveksten legges til grunn, betyr det at uendret volum tilsvarer en handel på 44,5 milliarder hittil i desember i år.

Regnet i handlet volum er derfor fallet i julehandelen rundt 10 prosent hittil i desember, målt ved kortbruken.

Netthandelen kan ha økt

Men det kan være andre årsaker enn redusert handlelyst som har dempet det handlevolumet gjennom Bankaxapt i desember.

– Økt netthandel og at enda mer av handelen er flyttet til tilbudsperioden i og rundt Black Week i november kan ha påvirket kortbetalingene i desember, sier Kjetil Bøe, leder for Bankaxept.

Begge deler betyr at nedgangen i butikkhandelen med kort overvurderer den faktiske nedgangen i julehandelen.

I tillegg vil fordelingen på ukedager for de siste handledagene kunne gi lavere julehandel. De to siste årene har 22. desember vært den beste handledagen. I år falt denne på en søndag. Det er ingen stor handledag.

– Selv med søndagsåpne butikker, er ikke volumet på nivå med de andre ukedagene, sier Bøe.

Hittil i årets julehandel har 20. desember vært den største handledagen. Da var kortbruken i butikkene 2,99 milliarder kroner.

Enda mer 16. mai

Feiringen av 17. mai er kanskje enda mer intens enn julefeiringen. I alle fall er 16. mai den største handledagen hittil i år.

Med kortbruk for 3,3 milliarder kroner ligger den foran 20. desember.

Men for noen typer butikker er julen den aller viktigste. Ifølge Bankaxept er omsetningen i bransjer som bokhandel, lekebutikk og parfymeri to til tre ganger så høy i desember som i en vanlig måned ellers i året.

God vekst i inntektene i år

Så er spørsmålet hvordan dette passer med tallene for privatøkonomien?

Veksten i reallønnen ser ut til å bli god i år med en økning på 2 prosent, ifølge de siste prognosene fra Norges Bank. I 2023 falt reallønnen. Veksten i reallønn er vekst i årslønn minus prisvekst.

På den annen side: Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene steg fra 5,0 prosent i 2023 til 6,0 prosent i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det biter hardt for mange.

Både endret reallønn og økt rente summerer seg opp i veksten i samlet disponibel realinntekt i husholdningene. Dette er pengene som er igjen når prisveksten, rentebetalingen og skatten har tatt sitt.

Regnet utenom de sterkt svingende aksjeutbyttene ligger denne inntekten an til å øke med hele 4,2 prosent i år, ifølge Norges Bank. I 2023 sank den med 1,5 prosent.

Kanskje det er netthandelen og Black Week som har tatt omsetning fra butikkene denne julen, slik Bøe i Bankaxept peker på?

En siste forklaring på laber julehandel kan vøre økt sparing. Ifølge Norges Bank ligger det an til at folk sparer 1,5 prosent av inntektene sine i år, regnet utenom utbytte. I fjor var det motsatt: Husholdningen brukte 0,4 prosent mer enn de hadde i inntekt.