Kommunal avgiftseksplosjon. Høyre-styrte kommuner leder an.

FLESBERG (Aftenposten): – Kommunen prøver å få nybyggere til kommunen. Det kan de bare glemme med de avgiftene, sier Ove Aulisether (75) fra Svene irritert.

– Det koster å drive en kommune, men det får være måte på, sier Ove Aulisether i Flesberg. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Kommunale avgifterKommunale avgifterKommunale avgifter omfatter typisk vann- og avløpsgebyr, renovasjonsgebyr, festeavgift og feie- og tilsynsgebyr. øker i gjennomsnitt 13 prosent fra 2023 til 2024. Og aller øverst på den kommunale gebyrtoppen ligger Flesberg i Buskerud nord for Kongsberg:

Her betaler innbyggere med en standard enebolig på 120 kvadratmeter 40.200 kroner i gebyr og avgifter i år.

Det er en økning på 26 prosent fra i fjor.

– I mange kommuner kan galopperende gebyrer spise opp den forventede reallønnsveksten, advarer generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Huseierne viser at 39 kommuner har vann- og avløpsgebyrer på mer enn 20.000 kroner i 2024. I fjor var tallet 14 og i 2022 var tallet 10.

Årsakene til gebyreksplosjonen er:

• Etterslep i vedlikehold
• Nye rensekrav fra staten og EU
• Pålegg om nitrogen- og fosforrensing av avløp til Oslofjorden
• Overvannstiltak for å redusere skaderisiko ved stadig større nedbørsmengder som konsekvens av varmere, våtere og villere vær

– Flesberg er et bra sted å bo. Jeg har heller lyst å fremsnakke kommunen slik at vi får litt flere innbyggere, sier Geir Ødegård. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

– Begriper det ikke

– De sier at det nye renseanlegget skal gå på selvkost. Men alle de andre utgiftene, jeg begriper det ikke. Det ser ut til at SveneSveneFlesbergs nest største tettsted (370 innbyggere). Ligger omtrent fem kilometer sør for kommunesenteret Lampeland. blir mer og mer glemt i forhold til LampelandLampelandLampeland er det største tettstedet i Flesberg og kommunens administrasjonssentrum. Det har i underkant av 600 innbyggere. lenger opp i dalen, sukker Aulisether.

Naboen Geir Ødegård (59) bygger garasje i ferien. Han synes det «vanskelig og kjedelig» med kommunens topplassering.

– Lommeboken sier at det ikke er akseptabelt. Det var veldig billig da vi flyttet hit i 1991. Da lå vi under nivået i Kongsberg. Så har det bare økt. Vi har investert i skole og renseanlegg. Det er store løft for en liten kommune, sier han.

Ødegård tror at de store investeringene ville kommet uansett om noen år. Han håper flere folk flytter inn slik at utgiftene kan deles på flere.

– Problemet er at vi blir flere eldre med overforbruk i helsesektoren. Slik tror jeg det er i mange småkommuner, sier han.

Høyres ordfører Oda Fosen sier at det er «svært beklagelig at vår kommune har høyest gebyrnivå».

Ove Aulisether tror det blir vanskeligere å få tilflyttere til kommunen med de høye avgiftene. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

– Det skyldes for det første at det er investert i nytt renseanlegg og nytt vannbehandlingsanlegg. Siden vi er få abonnenter til disse anleggene blir gebyrene høye. Etterslepet i Norge er høyt, men vi i Flesberg har fornyet oss og tatt mesteparten av etterslepet allerede, sier hun.

Kommunen har ikke planlagt nye større investeringer i vann og avløp.

– Vi antar derfor at avgiftene vil bli lavere etter som årene går. Vi er en liten kommune i vekst. Det er gledelig og gjør at vi stadig blir flere å fordele utgiftene på, sier hun.

Kommunalt monopol

Meyer sier boligeiere må betale for rent vann i springen og håndtering av kloakken. Men de må kunne stille krav om mer effektiv håndtering.

– I dag har kommunen monopol og sender hele regningen til kundene. Det er dokumentert et potensial for effektivisering på 25–50 prosent. Vi krever at kommuner og stat samarbeider om å ta ut potensialet for å dempe gebyrøkningene.

– Og vi mener at staten må bidra over statsbudsjettet slik at ikke hele regningen sendes til husholdningene, sier han.

I juni i fjor lovet Høyres leder Erna Solberg å sette foten ned for økningene i kommunale avgifter. Nå leder Høyre-styrte kommuner an i gebyrøkningene. Foto: Jan Langhaug / NTB

– Høyre har rett og slett ført folk bak lyset med dette valgløftet, sier Ap-nestleder Tonje Brenna. Foto: Jan Langhaug / NTB

Solberg: Lovet å sette foten ned

Høyre-styrte kommuner er i front med gebyrøkninger. Det står i kontrast til valgløftene fra Høyres leder Erna Solberg om at de skulle «være dem som setter foten ned for alle økningene i avgiftene som skjer for tiden».

– I de kommunene Høyre får ordfører, vil tiden hvor politikerne økte dine regninger for å få sine egne budsjetter til å gå opp være forbi, sa Solberg til VG.

Meyer var statssekretær for kommunalminister Erna Solberg i perioden 2001–2004. Han mener Erna Solbergs valgløfter om å holde gebyrene nede fremstår som valgflesk.

– Mange velgere må oppleve at de ble først bak lyset av Høyre-lederen i kommunevalgkampen i 2023. Alle de store Høyre-styrte kommunene bekrefter gjennom egne budsjetter at de ikke klarer å innfri valgløftet Erna Solberg kom med i 2023. Det måtte Høyre vite når valgløftet ble gitt, sier Meyer.

Aps nestleder Tonje Brenna sier Solberg lovet ikke å øke kostnadene i kommunene der Høyre vant makten.

– Det var bare bløff, og Høyre har rett og slett ført folk bak lyset med dette valgløftet. Det er rett og slett ganske frekt, sier Brenna.

– Ikke valgflesk

Høyres kommunaltalsperson Mudassar Kapur sier at «Høyre gikk til valg på å holde summen av kommunale skatter, avgifter og gebyrer nede».

–De fleste kommunene Høyre nå styrer overtok vi i oktober. Mange steder styrer vi derfor på rammer som er lagt av rødgrønne politikere gjennom mange år, sier han. Og avviser at Solberg serverte valgflesk i fjor:

– Nei, på ingen måte. Løftet gjaldt for fireårsperioden. Vi ser allerede eksempler på at det tas politiske grep på avgiftssiden i kommuner der Høyre nettopp har overtatt. Vi har også fremmet forslag i Stortinget som kan bidra til å gi lavere gebyrer for vann og avløp, sier Kapur.

Høyre-kommuner øker gebyrer

De store Høyre-styrte kommunene planlegger alle gebyrøkninger:

• Oslo: 15,4 prosent
• Bergen: 6,6 prosent
• Trondheim: 21,5 prosent
• Stavanger: 13,5 prosent
• Bærum: 13,1 prosent
• Kristiansand: 16,7 prosent
• Drammen: 14,7 prosent
• Asker: 23,3 prosent

På toppen av det hele tar staten inn ekstra momsinntekter på økte gebyr. Statens inntekter fra moms på vann- og avløpsgebyrene økte fra 3,7 milliarder i 2022 til 4,4 milliarder kroner i 2023.

– Statskassen er vinneren når husholdningene må betale stadig større gebyrer, sier Meyer.