Klimaendringer har gitt Norge 20 prosent mer nedbør. Økningen er størst om vinteren. Betyr det mer snøkaos?
Publisert: 09.01.2025 08:08
Kortversjonen
- Klimaendringer har gitt Norge 20 prosent mer nedbør, særlig om vinteren.
- 2024 var det varmeste året globalt, med Nord-Norge og Arktis som rekordvarme områder, og sommeren i Norge var den våteste med 35 prosent mer nedbør.
- Klimaendringer kan føre til mer ekstreme snøfall flere steder i verden. Også Norge ser ut til å få mer nedbør - særlig i form av regn - om vinteren.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Fra mandag til tirsdag falt det over 30 centimeter snø på Disen i Oslo. Det er den største snømengden målt på ett døgn siden 1998.
Dermed fortsatte 2025 den våte trenden fra i fjor: 2024 var både 15 prosent våtere – og 1,1 grad varmere enn normalt i Norge, viser nye tall fra Meteorologisk institutt.
På verdensbasis ble 2024 det varmeste året målt noensinne. Temperaturen var i snitt over 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid.
Også i Norge sto flere rekorder for fall:
- Nord-Norge hadde det varmeste året målt noensinne
- Også Arktis var rekordvarmt
- Sommeren var den våteste som noen gang er målt i Norge, med hele 35 prosent mer nedbør enn normalt.
Varmere - og mye våtere
– 2024 føyer seg rett inn i utviklingen vi har sett og venter, med stadig varmere klima og mer nedbør i Norge, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.
Instituttet gjorde onsdag opp status for klimaet i Norge.
Søylene i diagrammene under viser avviket i temperatur og nedbør fra normalen i perioden 1990–2020. De svarte linjene viser hvordan utviklingen går:
Registreringene viser at klimaendringer allerede har gjort Norge langt varmere.
Samtidig har vi fått mye mer nedbør. Faktisk har vi nå 20 prosent mer nedbør enn vi hadde på starten av 1900-tallet.
Særlig de siste 60 årene har både antall dager med nedbør, og nedbørsmengdene, gått opp.
Og økningen har vært størst om vinteren, sier seniorforsker Anita Verpe Dyrrdal ved Meteorologisk institutt.
At vi får mer og mer intens nedbør skyldes mange årsaker, men varmere hav er blant faktorene som bidrar.
«Kokende» hav og mer styrtregn
Aftenposten har tidligere skrevet om at havene de siste to årene har vært ekstraordinært varme. Værfenomenet El Niño er en hetebølge som oppstår i Stillehavet utenfor kysten av Chile og Peru. Det gir normalt et hopp i globale temperaturer.
Fenomenet oppstår med jevne mellomrom og er ikke uvanlig. Men i 2023 oppsto det samtidig en kraftig og langvarig hetebølge i Atlanterhavet. Denne ble avløst av en kraftig oppvarming i Barentshavet. Store deler av høsten i fjor var overflaten 4–5 grader varmere enn normalt.
I simuleringen under kan du se hvordan havene har «kokt» de siste årene:
Varmere hav bidrar også til hyppigere og kraftigere tropiske sykloner, stormer og andre ekstreme værhendelser – som styrtregn eller ekstremt kraftig snøfall.
Dyrrdal understreker at nedbør i et enkelt år og i en region vanskelig kan forklares direkte av varmere hav.
– Men generelt når man har så mye varme i havene som vi har hatt, vil sannsynligheten for nedbør øke, sier hun.
– Hendelsene som flommen i Valencia øker i sannsynlighet når vi har så mye energi i havene. Fordampningen øker og tar med seg fuktighet opp i atmosfæren, som kan holde på mer fuktighet når den er varmere, sier hun.
Dermed får vi mer nedbør. Og styrtregn øker mest.
Mer ekstrem vinternedbør – men mindre snø
Ifølge Dyrrdal tyder fremskrivninger på at vi vil få mer nedbør i alle sesonger. På Østlandet ser økningen ut til å bli størst på vinteren.
– Samtidig vil mer av nedbøren komme som regn enn som snø, sier hun.
Norge er ikke det eneste landet som har slitt med kraftig snøfall i starten av året.
Store områder i USA har siden helgen vært satt ut av en kraftig snøstorm. Vest for New York falt det nesten en meter snø. Det må amerikanerne forberede seg på mer av fremover.
For paradoksalt nok kan den globale oppvarmingen føre med seg mer ekstreme snøfall flere steder i verden. Det viser en studie publisert i Nature, som NRK har omtalt.
Men Norge og deler av Sverige og Danmark vil ifølge disse modelleringene ikke få mer ekstremt snøvær, ifølge klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.
– I Oslo-området er det snarere slik at vi må si farvel til gode snøforhold. Da blir det ekstremregn på vinterstid og ødelagt skiføre i stedet, sier Samset til NRK.