En kvinne ble drept av sin tidligere partner i en kommune i Vestland. De to hadde barn sammen.
I en fersk tilsynsrapport kommer det frem at barnevernet i kommunen der familien bodde, hadde fått flere bekymringsmeldinger før drapet.
Én av meldingene kom fra politiet.
Men barnevernet snakket ikke med barna, hentet ikke inn nok informasjon eller sørget for at barna fikk hjelp.
Seksjonsleder Øystein Breirem Jacobsen i Statsforvalteren i Vestland mener at barnevernet har sviktet i flere faser i arbeidet med barnevernssaken.
– Dette er en type sak der tjenesten burde lagt alle kluter til. Vår vurdering er at de ikke har gjort det, sier han til NRK.
– Alle saker er viktig, men dette er barn som står i en veldig alvorlig situasjon, legger han til.
Snakket ikke med barna
I rapporten som NRK har lest pekes det på at barna levde med vold i hjemmet. Flere offentlige instanser har visst om dette, uten at barna har blitt fulgt opp.
Da faren ble fengslet for drapet på moren, åpnet ikke barnevernet undersøkelsessak.
Barnevernet snakket ikke med barna før fem måneder etter at moren var drept.
– Barnevernstjenesten mente at barna burde skjermes fra å snakke med flere personer, fordi de var i livskrise, står det.
Tilleggsbelastning
De vedtok heller ikke å plassere barna i fosterhjem før fire måneder etter drapet.
Det skjedde først etter at Statsforvalteren hadde uttrykt bekymring for barna under et møte med kommuneledelsen.
Barnevernet pratet heller ikke med barna før plasseringen.
«Barnevernstjenesten sin oppfølging fremstår ansvarsfraskrivende og passiv», står det i rapporten.
– Hva er konsekvensen av den manglende oppfølgingen?
– Dette mener vi har ført til tilleggsbelastninger for barna. De kan òg ha mistet tilliten til at barnevernet kan og vil hjelpe dem, sier Jacobsen.
Kommunedirektør: Ville ikke forsterke traumer
Kommunedirektøren i den aktuelle kommunen skriver til NRK at det er viktig at barn som har opplevd sterke traumer, får oppfølging uten at traumene blir forsterket eller forlenget.
– Selv om en ikke samtaler direkte med barn, betyr ikke det at barna sin stemme ikke blir hørt. I slike tilfeller vil barnas stemme bli hørt via omsorgspersoner tett på barna, svarer han.
Les hele svaret fra kommunedirektøren nederst i saken.
Statsforvalteren i Vestland deler ikke dette synet.
– Du kan ikke vite hva barna trenger, uten å bli kjent med dem, mener Jacobsen.
Fikk flere bekymringsmeldinger før drapet
Barnevernstjenesten fikk flere bekymringsmeldinger før drapet.
I tillegg har familien tidligere fått oppfølging av barnevernet i andre kommuner.
Statsforvalteren reagerer på barnevernstjenesten ikke hentet inn opplysninger derfra, selv om de visste om dette.
– Når det kommer inn en melding om alvorlig bekymring for barnas situasjon, må tjenesten hente inn så god informasjon som mulig om barna og familien også fra tidligere involverte barnevernstjenester. Det skulle de i denne saken gjort helt fra starten av, men det har de ikke gjort, sier Jacobsen.
Verge: – Erfaringer kunne vært unngått
Advokat Turid Elisabeth Oltedal Lunde som er barnas verge, er ikke overrasket over rapporten.
– Jeg har selv vært bekymret for og kritisk til oppfølgingen fra barnevernstjenesten og har meldt dette til Statsforvalteren ved flere anledninger. I så måte er jeg enig i vurderingene som kommer frem i rapporten, sier hun.
– Hva har det hatt å si for barna at barnevernet ikke har grepet inn tidligere?
– De har fått noen erfaringer med seg som skulle vært unngått, sier Lunde.
Hun mener at det er alvorlig at barnevernstjenesten ikke har hentet inn informasjon fra tidligere bostedskommuner.
– Jeg vil samtidig understreke at barna har vært godt ivaretatt etter drapet, sier hun.
Kommunen er nå pålagt å rette opp lovbruddene, slik at de ikke gjør det samme igjen. De må også sørge for at barna har en forsvarlig omsorgssituasjon.
– Vi er fremdeles bekymret for om kommunen klarer å vareta barna forsvarlig i samsvar med regelverket, skriver Statsforvalteren i Vestland.
Hei!
Tusen takk for at du leste saken! Tenker du på noe? Har du noe på hjertet som jeg burde skrive om?
Jeg blir veldig glad for en e-post.
Publisert 20.01.2025, kl. 15.53