Det var blant kommentarene etter mitt forrige innlegg i Aftenposten om den nye boligskatten.
Publisert: 27.01.2026 18:00
Det er kommet mange tilbakemeldinger. De aller, aller fleste gir tommel opp. Som enken på Oslo vest. Da mannen døde, solgte hun hus og hytte og kjøpte leilighet. Sentralt, med kort avstand til butikker og helsesenter. Som oftest også måkt og strødd vei. Formålet var å klare seg selv lengst mulig. Institusjonsplasser henger ikke på trær lenger.
Gamle hus mot nye leiligheter gir ikke mye til overs, men hytta ga litt ekstra til å spe på en ikke altfor fet pensjon. Men plutselig heves markedsverdien fra 9 til 14 millioner kroner. Regningen til staten økte derved med 30.000 kroner. Total skatt på boligformuen blir 53.000 kroner. Årlig – av netto utbetalt pensjon. Før eiendomsskatt og fellesutgifter.
Bunnfradraget, som politikerne ynder å dra frem, har samtidig økt med «utrolige» 150.000 kroner! Men som for vår enke over forsvinner det ofte mot de oppsparte midlene.
Seniorlån er dyre
Noen av kommentarene var negative. Hvorfor klager du? «Du er jo blitt mye rikere – selg eller lån penger. Lånebeløpet trekkes jo fra når arvingene selger!»
Det siste først, å låne på boligen. Seniorlån, som det også kalles, er dyre. Lån forutsetter at boligen ikke synker i verdi. De av oss som har en viss historisk hukommelse, husker at boligmarkedet falt dramatisk i 1990-årene, faktisk inntil 50 prosent. Banker forlangte tvangssalg fordi panten ikke oppfylte kravene. Kan det skje igjen?
Tenk om flere av flyktningene velger å flytte hjem når krigene slutter, og boliger blir frigjort? Tenk om lånerenten stiger, ikke faller?
Lånet går til fradrag ved arvefall, så barna får mindre. Ok, men da nærmer det seg en forskuttert arveskatt. Arveskatt ved dødsfall hadde i alle fall ikke ført til usikkerhet og plunder for eldre.
Kjøpe nytt?
«Selg», skriver noen. Lei bolig og kos deg med pengene. Hvor mye orker 70-80-åringer å «kose seg»? På restaurant med gåstol, sviktende helse og en kropp som ikke tåler alkohol? I en leilighet uten universell utforming eller plass til barn og barnebarn til middag? Prisgitt en utleier som kan si opp avtalen.
Kjøpe nytt? Jo da, flytt til Krokstadelva eller Langtunnasted. Uten bil, med gåstol på glattisen, og toget er lagt ned. Det er langt til barn, familie og gjenlevende venner. Dog med penger i banken. Som spises opp av fortsatt skatt og inflasjon.
Nei, politikere! Hev verdsettingsrabatten på 75 prosent til 20 millioner kroner. Selv det er en lav grense. En «rikmannsbolig» i Oslo koster mye mer.
På landsbygda spiller rabatten ingen rolle. Der koster et «palass» langt under 10 millioner nesten uansett.
Boligen vår bor vi i, vi investerer ikke. Slik det er nå, blir vi fattigere underveis til vi dør rike. Trøsten er at barna kanskje får noe – men nye skatter kan komme dalende.

2 hours ago
2





English (US)