Over en uke er gått siden Felles klagenemnd avholdt møte der tidligere statsråd Ingvild Kjerkols klage i fuskesaken mot henne fra Nord universitet ble behandlet.
Fredag kveld ble vedtaket oversendt til den tidligere helseministeren og hennes medstudent. Lørdag kveld ble vedtaket kommunisert ut av deres advokat Marianne Klausen:
Nemda har opprettholdt sin konklusjon, de to fikk ikke medhold i sin anke.
Kjerkol vil ikke svare på om hun vil offentliggjøre vedtaket.
Samtidig har Felles klagenemnd slått fast at de vil holde avgjørelsen hemmelig.
Det får jussprofessor ved UiO, Tarjei Bekkedal, til å reagere.
– Ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet står sterkest for offentlige personer, og her brukes det at hun er en offentlig person som argument for å ikke offentliggjøre, sier Bekkedal.
Han mener det ikke er noe i veien for å publisere vedtaket med sladdet personopplysninger, slik de pleier å gjøre.
– Hvis noen klarer å legge to og to sammen og finne ut hvem vedtaket dreier seg om så er det fordi saken er offentlig kjent, ikke fordi nemnda offentliggjør personlige opplysninger, sier Bekkedal.
Sak i offentligheten
Bekkedal sammenlikner også vedtakene til Felles klagenemnd med saker som går for domstolene.
– De blir alltid publisert i sladdet form. Om noen klarer å legge to og to sammen og finne ut hvem det dreier seg om, ligger det utenfor domstolenes ansvar. Da har saken offentlig interesse og domstolene kan ikke ta tilbake saken fra offentligheten, sier jussprofessoren.
Han påpeker også at Kjerkols advokat, tidligere Felles klagenemnd-leder Marianne Klausen, har kalt saken spesiell.
Kjerkols advokat: Ikke en vanlig sak
Klausen mener det opprinnelige vedtaket, altså at masteroppgaven til Ingvild Kjerkol ble godkjent og fikk karakter A, ikke kan omgjøres fordi det ligger tilbake i tid.
– Hun mener dette ikke har skjedd i nemndas praksis tidligere. Utfallet er derfor viktig at blir kjent fordi det vil komme opp på nytt i liknende saker, for eksempel i idrettspresidentens sak, sier Bekkedal.
I september kunne TV 2 avsløre at masteroppgaven til idrettspresident Zaineb Al-Samarai inneholder flere tekstlikheter. Universitetet i Oslo, der Al-Samarai tok sin mastergrad, har sagt at de gjør egne undersøkelser av oppgaven fra 2012.
At Kjerkols klagesak er spesiell fremgår også av epostkorrespondansen mellom hennes advokat Marianne Klausen og Felles klagenemnd, som TV 2 har fått innsyn i.
Forlangte eget møte
Bare en uke etter at Kjerkol gikk av som helseminister 19. april skriver Klausen til Felles klagenemnd og krever at det skal planlegges et eget møte for å diskutere nemndas håndtering av en eventuell klage fra Kjerkol.
«Det er behov for et møte med leder for Felles klagenemnd. Det gjelder den såkalte Kjerkol-saken. Formålet med møte er å drøfte noen overordnede spørsmål om håndtering av en eventuell klage, og noen avledede spørsmål i den forbindelse» skrev Klausen i en epost 26. april.
Samme dag avviste Felles klagenemnd noe møte med Kjerkols advokat og sier det ikke er noe behov for det. Et kvarter senere svarte Klausen og gjentok sitt krav om et møte:
«Felles klagenemnd skal ivareta borgernes rettssikkerhet. Det bør derfor være til alle parters interesse at vi snakker om hvordan behandlingen kan legges opp. Dette mener jeg at leder i Felles klagenemnd bør strekke seg langt for å trygge klagerne i denne saken på. Jeg ber derfor igjen om et møte med leder» skrev Kjerkols advokat.
Dagen etter svarte klagenemnda med å understreke hvor langt de vil strekke seg for å forhindre lekkasjer fra behandlingen av Kjerkols klage og iverksette flere tiltak.
«Når det nå er signalisert at det kan komme en klage, vil vi allerede nå sette i verk tiltak for å begrense tilgangen til saken dersom klagen kommer» skrev klagenemnda, og legger til:
«Vi vil derfor gjøre det som er mulig for å hindre dette, med de virkemidler vi har til rådighet.»
Samtidig understreker de også at de vil «unngå at det kan oppstå spekulasjoner om at det legges opp til noen form for særbehandling i denne saken, noe som ville være uheldig både for Felles klagenemnd og for dine klienter».
Anklages for lekkasjer
Dagen etter, 26. april, svarte Kjerkols advokat igjen klagenemnda og ga uttrykk for at de satte pris på at klagenemnda tar saken på alvor, før Klausen advarte klagenemnda om medietrykket i saken:
«Det har vært et medietrykk uten sidestykke. Enkeltmedlemmer har blitt oppsøkt av en stor skare av journalister. Nemndmedlemmer og de oppnevnte sakkyndige har latt seg intervjue i etterkant av vedtaket. Flere medier har også fått tilgang til alle sakens dokumenter før saken var til behandling i nemnda. Det har også vært trykk på politisk tilhørighet, gjennomført påvirkningshandlinger og brukt metoder som anses presseetisk uforsvarlig» skrev Klausen.
I flere eposter kommer Kjerkols advokat med påstander om at dokumenter i Kjerkols fuskesak har blitt lekket fra Nord universitet.
«Alle sakens dokumenter har lekket fra Nord universitet» skriver Klausen til klagenemnda 2. mai.
Til dette svarte Felles klagenemnd med forståelse:
«Nemndleder og sekretariat forstår godt din og dine klienters bekymring over risikoen for lekkasjer, blant annet på bakgrunn av det som skjedde under behandlingen ved Nord Universitet. Vi ser at en klage i denne saken vil reise særlige utfordringer knyttet til overholdelse av taushetsplikten og har, blant annet på bakgrunn av de lekkasjene som skjedde ved Nord Universitetet, allerede før din henvendelse diskutert dette med sikte på en mulig klage» svarte Felles klagenemnd til Kjerkols advokat.
Maktkamp i Trøndelag
Mens vedtaket fra Felles klagenemnd skal hemmeligholdes, kjemper Ingvild Kjerkol for sitt politiske liv i det som har blitt en thriller av en maktkamp i Trøndelag Arbeiderparti.
Nominasjonskomiteens leder i Nord-Trøndelag, Arnhild Holstad, sier vedtaket ikke vil få betydning for arbeidet i komiteen.
– Fra nominasjonskomiteens side er innstillinga til nominasjonsmøtet levert. Så vedtaket om mastergraden påvirker ikke det. Så får tida vise om vedtaket vil påvirke nominasjonsmøtet.
– Forventer du at Kjerkol opplyser om vedtaket?
– Jeg legger meg ikke bort i Kjerkols vurdering om offentliggjøring eller ikke av vedtaket. Det får være opp til henne å vurdere, sier Holstad.
Steinkjer-ordfører Gunnar Thorsen er medlem av nominasjonskomiteen i Nord-Trøndelag Ap, og har stilt seg bak mindretallets forslag om Kjerkol som toppkandidat til Stortinget.
– Mener du vedtaket kan påvirke nominasjonen?
– Jeg forholder meg først og fremst til Ingvild som politiker, og den kapasiteten hun har på det området. Det håper jeg også andre gjør.
– Mener du det vil være naturlig at vedtaket blir offentlig?
– Det tenker jeg hun må avgjøre selv. Det som er greit, er at vi legger saken bak oss og konsentrerer oss om politikken, sier Thorsen.
Verken Ingvild Kjerkol eller advokat Marianne Klausen vil kommentere denne saken.
Leder Ernst Nordtveit i Felles klagenemnd skriver i en e-post til TV 2 at det varierer hvor mye kontakt de pleier å ha med studenter som sender klager til nemnda.
– I en sak med stor medieoppmerksomhet er det naturlig at parter og partenes advokater er mer opptatt av prosess og tidsperspektiv enn ellers, sier Nordtveit.
Flertallet i nominasjonskomiteen for Nord-Trøndelag i Arbeiderpartiet har vraket Kjerkols ønske om å bli gjenvalgt til Stortinget ved valget neste år.
Kjerkol har likevel støtte fra et mindretall i komiteen og har varslet at hun vil ta kampvotering på nominasjonsmøtet i Trøndelag Ap 30. november. En eventuell seier i ankesaken kan gi Kjerkol medvind i kampen for å beholde sin politiske makt.