I en kjeller i Kentucky fikler Odin (10) med pappas patroner.
Pappa har tusenvis av dem, sirlig stablet langs veggen.
Odin åpner en eske, og strør patronene utover gulvet.
– Ikke herje med det der, sier pappa Dan.
– Kom heller hit og vis oss hva du har lært i kirken. Kan du vise korsets tegn?
Odin slår ut med armene.
– Hvit makt! roper tiåringen stolt.
Over stolryggen henger Ku Klux Klans spisse hette.

Deler av denne artikkelen
er forbeholdt abonnenter
Ved et bord gjør mamma Andrea klar resten av antrekket.
Snart skal familien av gårde til det som visstnok er det største klantreffet på mange år.
En gang var Ku Klux Klan en av USAs mektigste organisasjoner – med millioner av medlemmer, deriblant presidenter, politikere, og høyesterettsdommere.
I dag består den av spredte grupper med noen hundretalls medlemmer.
Da Donald Trump stilte til valg i 2016, var Dan en sulten klanmann som ville løfte klanen til gamle høyder.
Å stemme på noen andre enn Trump ville være «et svik mot rasen», sa klanen.
Trump hevdet at han «ikke visste nok» om Klanen til å takke nei til støtten.
I hele USA jublet klanmenn over at de endelig hadde en politisk kandidat som så verden slik som dem.
Men det er lenge siden nå.
Trump ble ikke den lederen Dan og klangjengen hans håpet på.
Presidenten har sviktet, sier han, med avsky i stemmen:
– Trump er styrt av jødene!
Bak rattet i en minivan forteller Dan om treffet de skal på.
Fra hele landet kommer menn og kvinner for å legge planer for klanens fremtid.
Det blir en stor dag. Klanen er kanskje ikke så mektig som den en gang var, men det finnes medlemmer i nesten hver delstat.
For Dan handler det om kvalitet, ikke kvantitet.
– Jeg vil heller ha tre solide menn enn tre hundre, sier han.
I baksetet sitter Odin og fikler med iPaden, mens Andrea syr jakkemerker på Dans klankappe.
Akkurat nå jobber hun med et merke som viser en klanmann i full drakt, omgitt av ordene «Department of Negro Control» i en sirkel langs kanten.
– Hvordan er våre liv blitt bedre under Trump? Det har de ikke, sier Dan:
– Nå må vi hjelpe oss selv, og vi må starte i det små – i lokalsamfunnene.
Dan ser for seg et land delt opp i enklaver etter rase, religion og politiske verdier.
– Vi vil være lokale, sier Dan:
– Trump er en globalist!
Under Donald Trumps første presidentperiode sydet og kokte det på den ytre amerikanske høyresiden.
Nye grupper sprang frem, forsvant – og dukket opp igjen.
Unite the Right-marsjen trakk nesten 500 høyreekstremister til den lille byen Charlottesville i Virginia.
Proud Boys – opprinnelig en drikkeklubb for forsmådde menn – vokste til å få tusenvis av medlemmer over hele landet.
Jevnlig tok de til gatene for å slåss mot antifascister og andre som de mente ikke passet inn i Trumps USA.
Militsgrupper, Oath Keepers og nazister med terrorfantasier var faste innslag i nyhetene og i gatebildet.
Tusenvis angrep den amerikanske Kongressen 6. januar.
Så tok det slutt.
Siden 2018 er antallet ekstremistgrupper nesten halvert, ifølge Southern Poverty Law Center, en organisasjon som overvåker og kartlegger ekstremisme i USA.
Men eksperter er fortsatt bekymret:
Ytterliggående ideologi har ikke forsvunnet i USA, mener de. Den er bare ikke så ytterliggående lenger.
– Ekstremisme er blitt fullstendig normalisert, sier sosiologiprofessor Cynthia Miller‑Idriss.
– Ytre høyre er stille, fordi mye av det de ønsker seg ideologisk, allerede blir fremmet av Trump, mener ekstremisteksperten fra American University.
ICE-razziaene mot innvandringsmiljøene er et eksempel, sier hun:
– Myndigheter tar i bruk begreper som «remigrasjon». De signaliserer at hakekors og løkker ikke lenger regnes som hat-symboler.
– Hvorfor skal vi gidde å ta til gatene lenger? spør Matthew Heimbach.
Han var en sentral leder i den såkalte alt-right-bevegelsen og en av arrangørene bak Unite the Right i Charlottesville.
Heimbach sto på toppen av en bred koalisjon av høyreekstreme grupper som inkluderte nynazister, skinheads, Ku Klux Klan og eksplisitt fascistiske miljøer.
Som en av USAs mest profilerte ekstremister tilbrakte han tidligere nesten hver helg på et eller annet arrangement. Ikke nå lenger.
– Vi ga oss fordi vi vant, sier han.
– Vi ville ha en slutt på ulovlig innvandring. Vi ville ha udokumenterte utlendinger ut av landet. Vi ville hjelpe kristne og hvite som blir forfulgt i andre land. Vi ville ha slutt på politisk korrekthet.
Alt dette har Trump gitt dem, mener Heimbach. Det republikanske partiet har svelget store deler av ekstremistbevegelsen som han selv var en del av:
– Om 50 år vil folk se tilbake på alt-right-bevegelsen som moderat, sammenlignet med det republikanerne er blitt.
Så hvis de nye høyreekstremistene nå sitter i Det hvite hus: Hva er det Dan og klanen hans vil ha som Trump ennå ikke har levert?
– Bare vent og se, sier Dan, der han sitter bak rattet.
Skogsveiene i Tennessee er trange og kronglete, men nå er det ikke langt igjen.
– Klanen er ikke tannløs. De du får møte i dag, er så ekte som det går an.
Dan advarer:
– Oppfør deg, ellers kan du få en hagle i ansiktet. Jeg har sett det skje før.
En halvtime senere får jeg en hagle i ansiktet.

2 hours ago
1





English (US)