Kjemper for å få kite i villreinfjellet

Oslo Kiteklubb er redd nye regler vil gjøre det vanskeligere å bruke naturen.

Regjeringens forslag til tiltaksplaner for villrein for Snøhetta, Rondane og Knutshø har akkurat vært ute på høring.

Det er særlig signalene om mulige forbud for aktiviteter som kiting, fatbike, padling (pack-raft), elsykler og hundekjøring som får Oslo Kiteklubb til å reagere.

– Når det foreslås et forbud mot kiting i mer eller mindre alle fjellområder i Norge, så vil dette i praksis sette kroken på døra for en fantastisk miljøvennlig sport som ikke setter varige spor, sier Anders Horgen som er styreleder i Oslo Kiteklubb.

– Men kan dere ikke bare kite andre steder?

– En kan ikke kite hvor som helst, og det finnes ikke alternativer til fjellområdene. Hardangervidda er et eksempel på en slik helt unik lokasjon for snøkiting som er i verdensklasse, sier Horgen.

Kiteklubben deler bekymringen for villreinen, men mener det er mulig å ta hensyn til den uten så inngripende tiltak.

Klubben mener blant annet at kiting foregår i utkantene av villreinområder nær vei og infrastruktur og ikke langt inn i kjerneområdene til villreinen.

Det er lite forskning på kiting og villrein. Minst en undersøkelse tyder på at det er betydelig større avstand for frykt og flukt fra en kiter enn for en skiløper.

NMBU søkte i 2006 om å få forske på effekt av kiting på villrein. Dette fikk avslag fordi belastninga ville bli for stor på villreinen.

60 sider langt høringssvar

Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen.

Gjennom en omfattende prosess skal alle steiner nå snus for å sikre levevilkårene til Europas siste villreinstammer.

Av alle de 196 innkomne innspillene til regjeringens forslag, skiller Oslo Kiteklubb sitt høringssvar seg ut som det lengste på 60 sider.

Klubben understreker at det er utbygging av veier og jernbane og hyttebygging som er de største truslene mot villreinen. Ikke ferdsel på vintertid.

– Staten planlegger å kompensere for det med å ofre friluftslivet. De begynner i feil rekkefølge, konstaterer Horgen i Oslo Kiteklubb.

Oslo Kiteklubb har også tidligere kjempet for allemannsretten. De vant og fikk erstatning.

Ønsker forbud

– Det er trist at folk tror at en kan hevde sin rett på bekostning av naturen, sier Guri Sørumgård Botheim.

Hun bor på Dombås og er nestleder i organisasjonen La villreinen Leva.

Å kite eller springe opp på en fjelltopp fortest mulig, har ingenting med den viktige delen av allemannsretten å gjøre, mener hun.

Og mener allemannsretten heller bør revideres.

– Det er veldig menneskesentrert det Oslo Kite Klubb står for. Hvis vi kan kite, ja, da vil vi det.

– Er det plass til kitere i villreinfjellet i Innlandet, sånn situasjonen er nå?

– Nei, det er det ikke. Det er ganske enkelt å forby kiting i villreinområdene og kanskje noen annen slik ferdsel som går veldig fort som elsykling og terrengsykling.

Moderne løsninger

Oslo Kiteklubb har hatt et prøveprosjekt på Hardangervidda med det de kaller dynamiske forbudssoner.

Det vil si at man ut fra GPS-posisjoner til villreinen som allerede er merket av forskere tilpasser ferdselen i området.

– Dette sørget for at villreinen fikk mer oppmerksomhet og ordningen har vært en stor suksess, sier Anders Horgen i Oslo Kiteklubb.

Klubben mener denne type løsninger, og i fremtiden bruk av satellittbilder og kunstig intelligens, kan gjøre at man sikrer at man ikke ferdes i konflikt med villreinen.

Foreningen La Villreinen Leva har lite til overs for forslaget.

De mener at det vil være nødvendig å merke langt flere dyr enn det som gjøres i dag for å ha kontroll på alle dyrene i en flokk.

Det mener de vil være svært problematisk i forhold til hensynet til dyra.

Uansett merking så understreker lederen i La Villreinen Leva hvor sensitive dyrene er.

De reagerer på menneskelig lukt, spor i snøen og mye annet som har med menneskelig aktivitet å gjøre.

– Det er noe med å anerkjenne og ta opp i seg hvor sårbare disse dyra faktisk er, sier Bjarte Hestdalen.