Kjære foreldre. Første uke skoleuke var forferdelig. Kanskje for dere også?

Hvordan skolefraværet skader vårt barn, vet vi ikke. Vår frykt er hans psykiske helse og at han skal ende opp utenfor skole- og arbeidsliv, skriver anonymt foreldrepar. Bildet er en illustrasjon. Foto: Irina Wilhauk, Shutterstock/NTB

Første uke skoleuke var forferdelig. Kanskje for dere også?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi er i samme situasjon og føler oss veldig alene. Vi skriver dette fordi vi hadde trengt å lese det selv. Første uke skoleuke var forferdelig. Kanskje for dere også.

Dere har sikkert spurt dere selv hva som er galt med dere. Er oppdragelsen feil? Ble barnet skadet av tvungen tannpuss? Eller stresset til barnehagen? Mest sannsynlig er det ikke det. De fleste foreldre i Norge er gode, de setter barnas ve og vel først.

Mer teori, mindre lek

Ufrivillig skolefravær øker i Norge. Sannsynligvis er ikke foreldre dårligere enn tidligere.

Vi har større forståelse for barn og barns utvikling. Likevel øker det ufrivillige skolefraværet. Hjemmeforholdene kan være årsaken til fraværet for noen. For andre kan det være fysisk sykdom. Men at hjemmeforholdene er blitt så mye dårligere eller at barna har mer fysisk sykdom enn tidligere, er lite trolig.

Oppveksten til dagens barn er ulik vår oppvekst. Barna er flere timer på skolen enn før, skolen er blitt mye mer teoretisk.

Barna er to skoleår mer på skolen fra 1. til 4. klasse enn tidligere generasjoner. Ett år er seksåringene, det andre er timer lagt til i norsk og matte. Det er mye tapt lek, mye stillesitting på rumpa.

Skolen er ikke tilpasset barnas biologiske behov. De er ikke blitt bedre i norsk eller matte. Det er flere faktorer som aktiverer stress i dag, og resultatet er at flere elever føler seg utrygge.

Stressede lærere og utrygge barn

Skolefraværet kan skyldes at eleven har en læringsvanske eller at hen ikke får nok utfordringer. Læreren står altfor ofte helt alene om arbeidet i klassen og får ikke avdekket elevens utfordringer. Det er mange elever, læreren har ikke tid til å løse oppgavene.

Læreren må få færre elever å forholde seg til og færre oppgaver. Da kan hen følge opp og se hva de barna trenger. En stresset lærer oppleves utrygt for elevene.

Skolen har store systematiske problemer som går ut over barna våre. Skaden er skjedd for vårt barn, men systemet må endre seg for dem som kommer etter. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av problemet er enorm. Hvordan skolefraværet skader vårt barn, vet vi ikke. Vår frykt er hans psykiske helse og at han skal ende opp utenfor skole- og arbeidsliv.

Et politisk ansvar

Dere foreldre tviler nok på dere selv. Vi føler oss små, hjelpeløse, alene og ubrukelige. Barnet vårt føler seg enda mindre, hjelpeløs, alene og ubrukelig. Når vi har hatt en forferdelig uke, har barnet hatt en enda verre uke. Det er ingen trøst, men realiteten.

Vi må være trygge voksne og barnas stemme. Husk at du kjemper kampen for noen av de aller svakeste i samfunnet, barna som ikke passer inn i et system som ikke er tilpasset dem. Du gjør en viktig jobb. Du kjenner barnet ditt aller best. Du er den tryggeste personen for barnet. Prøv å forstå barnet, slik at du kan hjelpe barnet gjennom denne vanskelige situasjonen.

Vi føler at alt er håpløst nå, men vi er ikke alene. Vi vet hvor vanskelig det er, og vi håper at det skjer radikale endringer i skolen. Lærerne har sagt ifra lenge, nå må vi foreldre kreve at noe gjøres. Barna fortjener bedre. Det er et politisk ansvar.