Kinesisk viseminister besøkte Svalbard: – Norge må trå varsomt

Nylig advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at de hadde registrert en økt interesse for Svalbard fra Kina.

Denne uken, samtidig som statsminister Jonas Gahr Støre var på besøk i Kina, var en kinesisk delegasjon på Svalbard. Der besøkte delegasjonen, som blant annet besto av viseminister Sun Jinlong, på besøk i Ny-Ålesund på Svalbard.

Selv beskriver Kinas ambassadør i Norge, som var i delegasjonen besøket som: «en fortsettelse av det langsiktige vennlige samarbeidet mellom Kina og Norge om miljøvern og klimaendringer.»

Statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet sier kineserne blant annet får informasjon om Ny-Ålesund forskningsstasjon og aktivitetene der.

– Og i den forbindelse skal de også besøke forskerne fra Polar Research Institute of China (PRIC) ved Ny-Ålesund forskningsstasjon. På samme måte som slike besøk av ministre fra andre land, signaliserer disse besøkene for oss betydningen av Ny-Ålesund som en ledende forskningsstasjon for klima- og miljøforskning i Arktis og den internasjonale betydningen av denne forskningen i det globale klima- og miljøsamarbeidet, sier hun.

Konflikt og samarbeid på Svalbard

Det er snart fem år siden norske myndigheter fikk kraftig refs fra kinesiske myndigheter etter at nye forskningsbegrensninger på øya ble innført.

I tillegg til å sette krav om utelukkende naturvitenskapelig forskning, skulle forskningen foregå i felles forskningsinstitusjon og under kontroll av Norsk polarinstitutt.

Professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høyskole og ekspert på Kinas internasjonale relasjoner, Øystein Tunsjø, forteller at konflikten handler om hvordan Svalbardtraktatens prinsipper om fri etableringsrett for signaturland skal fortolkes. Dette i likhet med konflikter mellom Norge og andre land på Svalbard.

– Svalbardtraktaten gjør at Norge må trå varsomt. Norske myndigheter ønsker å unngå for mye konflikt rundt Norges rolle som forvalter av traktaten, og definisjon av Svalbard som norsk suverent territorium, sier Tunsjø og legger til:

– Et perspektiv som Norge ofte står alene om, selv blant de fleste av våre egne allierte.

Samtidig har Russland lansert sine egne forskningsinitiativ for land i BRICS-sammenslutningen, der både India, Kina og Tyrkia er invitert til å bli med i en rivaliserende forskningsetablering.

Så sent som i slutten av august besøkte kinesiske og tyrkiske forskere den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard, etter invitasjon fra det russiske polarinstituttet.

– Vi har felles interesser og måter å utvikle videre samarbeid på. Vi bør designe et system der russiske og kinesiske forskere kan besøke våre lands vitenskapsstasjoner, sa Tiejun Ling, visedirektør ved Den kinesiske arktiske og antarktiske administrasjon.

Dette ifølge High North, som siterer russisk media.

• Les mer om hvordan Kina er invitert av Russland og andre BRICS-land til forskningssamarbeid på øygruppen.

Jakter eiendom på Svalbard

Jon Fitje Hoffmann, spesialrådgiver hos Sysselmesteren, bekreftet nylig til Svalbardposten at det har vært flere kinesiske forsøk på oppkjøp av norsk eiendom på Svalbard. Dette gjelder både boliger, hytter og næringseiendom. I tillegg ønsker Kina å bygge en laserstasjon i Adventdalen.

– Noe av dette har vært åpent og offentlig kjent, mens andre tilfeller har vi fått kjennskap til gjennom ulike kontakter, sa han til avisen.

Selv har Kina avvist PSTs påstand om at kinesiske aktører har, med ønske om økt innflytelse i Arktis, forsøkt å kjøpe norsk eiendom på Svalbard.

Professor Tunsjø forklarer at det er naturlig at Kina har en global interesse i å forske på klimaendringene som påvirker Arktis, ettersom dette kan gi verdifull informasjon om is-endringen i Nordøstpassasjen.

– Samtidig er det en bekymring knyttet til at Kinas forskningsaktiviteter kan ha en dobbel hensikt. Mens forskning er viktig for klimaovervåking, er det også frykt for at Kina kan bruke sin tilstedeværelse til andre formål, for eksempel militær etterretning eller havbunnskartlegging.

Kinas ambassade avviser på det sterkeste at nordmenn har noe å frykte fra en kinesisk tilstedeværelse på øygruppen.

– Kina har alltid deltatt i arktiske anliggender i samsvar med folkeretten, og er forpliktet til å opprettholde nært samarbeid med alle parter, inkludert Norge, skriver ambassaden.

• Etter NRKs avsløring om at Søre Fagerfjord, sør for Barentsburg, var kontrollert av en russisk kvinne – mente eierne at kinesiske kjøpere var høyaktuelle.

Vil styrke samarbeidet med kineserne

Direktør ved Norsk polarinstitutt, Camilla Brekke, tok personlig imot den kinesiske delegasjonen i Ny-Ålesund. Hun mener at kineserne er en viktig bidragsyter i forskningsmiljøet der.

– Forskere ved Norsk polarinstitutt sampubliserer med kinesiske forskere. Det er nettopp felles forskningsprosjekter og vitenskapelige publikasjoner vi ønsker å oppnå med dette samarbeidet, sier hun til NRK.

Den kinesiske ambassaden mener besøket denne uken er ment å markere en forlengelse av en periode med økt norsk-kinesisk forskningskontakt.

– I juni i år besøkte Norges klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen, Kina med suksess og møtte den kinesiske ministeren for økologi og miljø, Huang Runqiu, skriver ambassaden i en e-post til NRK.

De viser også til at statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sigrun Gjerløw Aasland, ble invitert til å delta på det 8. ministermøtet om klimaaksjon (MoCA) i Kina.

– Norge må akseptere Kinas tilstedeværelse

Professor Tunsjø fremhever at Norge må akseptere Kinas tilstedeværelse på Svalbard som en del av Svalbardtraktaten, men samtidig bruke sin myndighet til å regulere aktivitetene.

– Norges evne til å skjerme seg mot uønsket aktivitet, blant annet gjennom Sikkerhetsloven og regulering av forskningsprosjekter, har vært effektivt.

Han mener denne posisjonen er spesielt viktig i en tid hvor Kinas tilstedeværelse i Arktis blir stadig større, samtidig som Norge må navigere forholdet mellom sine allierte og Kina.

NRK har den siste tiden avslørt at det kinesisk statlige shippingselskapet Cosco har ytret ønsket om å etablere seg i havneområdet i Kirkenes.

Han mener en kinesisk tilstedeværelse i arktiske områdene ikke utelukkende trenger å være negativ.

– Det store spørsmålet er om hvor mye Norge skal legge til rette for Kinas tilstedeværelse, ikke bare på Svalbard, men også i strategisk viktige områder som etablering i havnen Kirkenes.

– Dette åpner en større diskusjon om Norges forhold til Kina, som har vært preget av samarbeid, konkurranse og konfrontasjon.

Tunsjø fremhever at Norge må akseptere Kinas tilstedeværelse på Svalbard som en del av Svalbardtraktaten, men samtidig bruke sin myndighet til å regulere aktivitetene.

– Norges evne til å skjerme seg mot uønsket aktivitet, blant annet gjennom Sikkerhetsloven og regulering av forskningsprosjekter, har vært effektiv til nå, mener han.