Noe av det første Trump gjorde da han innledet sin andre presidentperiode, var å varsle at USA ville trekke seg fra Parisavtalen.
USA har vært et ledende land på klimaforskning, men nå vil Trump stanse all klimaforskning, og han har beordret at det amerikanske miljødirektoratet EPA skal slutte all omtale av at klimagassutslipp setter menneskers liv og helse i fare. Trump har også godkjent flere nye felt som skal åpne opp for mer olje- og kullutvinning.
Kristen Fløgstad
Det vil etter hvert vise seg hvor mye president Trump klarer å ødelegge av det internasjonale klimasamarbeidet. Landet vil ikke lengre oppdatere statistikkene over utbredelsen av havis, havstigning og økningen av drivhusgasser i atmosfæren. Trump prøver å skrote alle amerikanske klimatiltak, men han er tydeligvis klar over at mindre havis rundt Grønland gradvis vil åpne opp for mer skipstrafikk og utvinning av verdifulle mineraler i området.
NTB refererte nylig fra en internasjonal studie publisert i tidsskriftet Nature der forskerne hadde beregnet totalkostnadene ved både utvinning og forbrenning av olje og gass. Disse kostnadene ble fordelt på de store oljeselskapene. I denne undersøkelsen hadde forskerne konsentrert seg om kostnadene ved nye hetebølger og ekstremvarme – og ikke tatt med skadene ved mer flom og flere orkaner. Skadene ved Equinors produksjon av olje og gass fra 1991 til 2020 var likevel beregnet til ca. 2200 milliarder kroner. Den kjente klimaforskeren Bjørn Samset ved Cicero har uttalt at forskerne har basert seg på det beste vi har av kunnskap. Størrelsen på skadene av framtidige klimaendringene kan ikke måles nøyaktig, men kostnadene er skyhøye, og det er rimeligere å kutte i utslipp nå enn det vil være å fjerne CO2 fra atmosfæren en gang i framtida.
I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at uten klimatoppmøtene og det internasjonale samarbeidet, ville innholdet av CO2 i atmosfæren vært høyere enn det er i dag. Akkurat nå er mye av klimasamarbeidet kommet i skyggen av økende militærutgifter, men det er grunn til å tro at behovet for en mer offensiv politikk vil komme med økt styrke når klimaendringene blir tydeligere.
Innholdet av CO2 i atmosfæren er en viktig indikator for å kunne måle klimaendringene. Globalt blir det nå sluppet ut klimagasser som tilsvarer rundt 40 milliarder tonn CO2 hvert år. Målinger av CO2-innholdet i atmosfæren viste at dette økte med 2,74 ppm (deler per million) fra 2022 til 2023. Det er illevarslende at året etter økte innholdet med hele 3.75 ppm. Dagens CO2-nivå i atmosfæren på 430,5 ppm uroer mange forskere. Dersom jordkloden nå har begynt å binde mindre CO2, kan dette føre til at oppvarming av kloden har begynt å akselerere. En grunn kan være at jordkloden binder mindre karbon siden det nå skjer et tap av tropisk regnskog som tilsvarer at 18 fotballbaner forsvinner hvert eneste minutt (Global Forest Watch).
Mens Trump ved inngangen til sin andre periode fortsatt snakker om å øke kullproduksjonen, har Kina med sin statskapitalisme i løpet av få år klart å gjennomføre en oppsiktsvekkende produksjonsøkning på fornybar energi. Her har det vært kort vei mellom laboratoriene og produksjonen. Det internasjonale energibyrået IEA har anslått at Kina vil stå for 60 pst. av all fornybar energi som ventes installert globalt mellom 2024 og 2030. IEAs leder Birol har uttalt at denne energien er viktig å ta i bruk fordi sol og vind er den rimeligste energikilden i nesten alle land.
Det internasjonale energibyrået IEA har anslått at Kina vil stå for 60 pst. av all fornybar energi som ventes installert globalt mellom 2024 og 2030.
Et eksempel på en spennende nyutvikling er at Kina satser på å produsere natriumbatteri basert på havsalt – en råvare som det er god tilgang på. Yadea er et av flere kinesiske selskap som nå utvikler natriumbatteri som har mindre eksplosjonsfare enn dagens litiumbatteri. Den store utfordringen for øyeblikket er at batteri bygd på natrium er 30 pst. mindre energieffektive enn tilsvarende bygd av litium. Kina produserer biler med natriumbatteri, men disse har kortere rekkevidde enn andre elbiler. Natriumbatteri passer foreløpig bedre for scootere som veier lite og som kjører med lavere hastighet enn biler. Her er det stort marked, i Kina ble det solgt hele 55 millioner tohjulinger i 2023. Det er også et stort potensiale for å bygge lagringsstasjoner for energi ved å bruke natriumbatteri.
Kina er i ferd med å opparbeide seg et forsprang i forhold til Vesten når det gjelder utvikling av fornybar energi. På Agder har vi også opplevd at det har vært vanskelig for lokal industri å konkurrere innenfor denne sektoren. Det var store forventninger da Elkem Solar bygde opp sin solcellefabrikk i Kristiansand, men det selskapet klarte ikke å selge produkter som kunne konkurrere internasjonalt. Nå er det spennende å se om Morrow i Arendal klarer å få til en lønnsom batteriproduksjon. Det er uheldig at Kina i så stor grad kommer til å dominere forsyningslinjene av fornybar energi framover. Lite satsing på dette området har dessverre ført til at mange vestlige land dessverre er kommet på defensiven.