Kanskje forstår Trump oppgaven sin litt bedre nå?

Ukraina står i beste fall overfor skjebnesvangre forhandlinger. I verste fall en fortsatt krig.

Bildet av Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj i Vatikanet gikk verden rundt.

Ukrainas president har betegnet møtet som «potensielt historisk». Zelenskyj befinner seg i en situasjon ingen kan misunne ham: Han kan ikke stole på Russlands president. Han kan ikke stole på USAs president.

Så hvor står denne prosessen? Er partene nærmere forhandlinger, eller er prosessen i fare for å bryte sammen – før den egentlig har begynt?

Vladimir Putins talsmann sier at presidenten er beredt til fredssamtaler – uten betingelser. Men at han venter på Zelenskyj. Det har Putin sagt før. Har noe forandret seg?

Trump har fått høre – ikke minst fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) – at han må legge press på Putin. Men er han beredt? Eller mener han alvor med truslene om å avbryte meglerrollen.

Abdisere eller presse på?

Trump har opptrådt klossete. I stedet for å megle la han ensidig press på offeret for den russiske aggresjonen. Han la ukrainsk Nato-medlemskap til side og støttet russernes krav på de okkuperte områdene. Nå må han endre kurs.

Selvsagt kan Trump håpe at Putin nå mener alvor og forstår at han har «strukket strikken» for langt. Dersom Putin virkelig er villig til å innlede fredsforhandlinger uten betingelser, kan en ny fase innledes.

Men dersom Putin fortsetter sin uthalingstaktikk, har Trump to muligheter:

• Enten gjøre alvor av trusselen og avslutte sitt engasjement.
• Eller legge om kursen og rette skytset mot Moskva. Men det vil kreve mer enn en «justering». Trump må være villig til å sette makt bak sine ord.

Begge deler – abdikasjon eller press – er risikofylt.

Dersom Trump gir opp sine fredsforsøk, er det ingen som står klare til å overta rollen. Det kan bety at krigen fortsetter i lang tid. Et forsterket amerikansk press mot Russland kan gi samme resultat: Russland er i Putins øyne over flere tiår blitt ydmyket av Vesten. Slik er Russlands fortelling om sitt forhold til Vesten. Dermed sitter det langt inne å få Putin til å gi etter for amerikansk press.

Sikkerhetsgarantispørsmålet

I tillegg til ukrainsk Nato-medlemskap og territorium må forhandlinger omfatte behovet for sikkerhetsgarantier. Her står europeerne sentralt.

Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer snakker om en «forsikringsstyrke», en slags snubletråd. Den kan utløse en storkrig i tilfelle av ny russisk aggresjon. Italia tenker – så vidt jeg erfarer – at Ukraina ikke kan bli Nato-medlem nå. Men dersom Russland angriper igjen, vil Ukraina bli medlem. Spørsmålet om Nato-medlemskap legges på et vis i Russlands hender.

Ukraina ønsker en tredje variant: Nær den fransk/britiske, en slags «artikkel 5 – minus» løsning hvor Nato-land – individuelt og utenfor Nato-rammen – plasserer styrker i Ukraina for å forhindre et nytt russisk angrep. Henvisningen til artikkel 5 innebærer en forpliktelse til å gripe inn dersom fredsavtalen brytes.

Det er forståelig at Zelenskyj ønsker slike garantier med vestlige styrker på ukrainsk jord. Men vil Russland akseptere en slik løsning? Usannsynlig.

Til nå har samtalene omfattet våpenhvile og fredsforhandlinger om hverandre. Trump foreslo først 30 dagers våpenhvile – etterfulgt av fredsforhandlinger. Men Putin styrte diskusjonen over i innholdet i en fredsavtale. Snart mente Trump at Ukraina må gi avkall på russisk-okkupert territorium – og særlig Krym.

Forstår Trump oppgaven?

Etter min erfaring er det tryggest når en våpenhvile kommer først, og helst varer frem til den kan erstattes av en fredsavtale. Men grunnlaget for en våpenhvile må være en tilstrekkelig og felles vilje til å drøfte de store stridsspørsmålene. Det er meglerens rolle å sondere om dette er tilfelle.

Våpenhvilen må overvåkes på en betryggende måte. I Ukraina er det en spesiell utfordring med en svært lang konfrontasjonslinje. Samtidig setter langtrekkende våpen og droner nye krav til hvordan man sikrer overholdelse av våpenhvilen.

Kanskje forstår Trump oppgaven sin litt bedre nå. Og kanskje forstår Moskva at megleren må dele ut kortene på nytt. Det blir i så fall en krevende kursendring. Men for Ukraina er den avgjørende.

Zelenskyj skal avslutte en krig han ikke kan vinne. Det blir krevende å få til en «rettferdig fred». Ukraina står i beste fall overfor skjebnesvangre forhandlinger, i verste fall en fortsatt krig. I begge scenarioer vil landet trenge klar og fast støtte.