Kanskje er det kraftselskapene som er problemet?

Det er en snedig taktikk av en kraftbransje som stuper i omdømmeundersøkelser, å forsøke å peke på noen som er mer upopulær enn dem selv.

Åpen

Syvertsen er også konsernsjef i Å Energi, en kraftprodusent. Han skal derfor vite at når det gjelder kabelforbindelser er det ikke antall og ikke alder som er det viktige, men kapasiteten. De to som nå skal fornyes har kapasiteten 500 MW. Det er samme kapasitet som det Norge nå vil gi 35 milliarder kroner i subsidieramme til, for flytende havvind på Utsira Nord. Det er vesentlig, og ikke noe som beskrives godt med Syvertsens formulering «to gamle kraftkabler til Danmark».

Konsernsjefen i offentlig eide Å Energi fortsetter i neste avsnitt med å snakke om antall utenlandsforbindelser. Det var femten frem til 2020, så kom det to nye til Tyskland og England. Med å formulere det på denne måten, underslår han at de to til Tyskland og England med 2800 MW er mer enn alle forbindelser nord for Dovre (1670 MW) og også mer forbindelsene mellom Østlandet og Sverige (2150 MW).

Det er misvisende å bruke begrepet «utenlandsforbindelser» som om alt dreier seg om det samme. Ellers i Norge er det kraftlinjer som går over landegrensene, her hos oss i Sørvest er det svære likestrømskabler lagt under jorda og sjøen. De er innrettet for å gå fra den ene enden til den andre, og med mye større kapasitet i overføringen.

Fra NO2 – Sørvest-Norge med Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland og Sunnhordland – har vi nå 5200 MW utvekslingskapasitet. Fra resten av Norge er det cirka 3820 MW. Vår eksport går i undersjøiske kabler til underskuddsområder, England, Tyskland, Danmark og Nederland. Resten av landet har kraftlinjer over til Sverige, som går med overskudd og er Europas nest største krafteksportland. For å illustrere med årets tall, så har NO2 eksportert 22,6 TWh, mens resten av Norge har importert 6,7 TWh. Det er klart det har betydning, og det er klart styreleder i bransjeorganisasjonen Fornybar Norge skal vite det.

Gassprisene i Europa steg noe voldsomt fra slutten av 2021, og gjennom 2022, men er så falt ned. Det er en forunderlig øvelse å forsøke å forklare strømpriser i Norge og NO2, med årsak i gasspriser, når vi uansett ikke har noe strøm produsert fra gass her hos oss. Det skjer gjennom kraftkablene Syvertsen setter som overskrift «ikke er problemet». I 2024 har gassprisene TTF svingt mellom 25 og 50 euro/MWh, mens strømprisene på det verste i Tysland nådde helt opp i over 800 euro/MWh, mer enn 9 kr/KWh. Det lar seg simpelthen ikke forklare med gasspriser.

Ser man på Norge, så har kraftprisene i vårt overskuddsområde i Sørvest ligget godt over prisene ellers i landet. Særlig bemerkelsesverdig er det å sammenligne Sørvest-Norge med Midt-Norge, der vi i Sørvest har kraftoverskudd på 17,2 TWh i år, mens Midt-Norge har underskudd på 5,4 TWh. Da er det temmelig rart at vi i Sørvest så godt som hver eneste time har vært dyrere enn Midt-Norge, og på det verste mer enn tretti ganger dyrere enn dem.

Det tjener kraftprodusentene i Sør-Norge godt på. Kanskje er det det som er problemet?