Kan vanlige folks involvering i politikkutforming føre til mindre misnøye?

KOMMENTAR: Kan vanlige folks involvering i politikkutforming føre til mindre misnøye? Det kommer an på om politikerne lytter.

Både regjeringen og en samling av forskjellige organisasjoner ønsker å få folks mening om politikk gjennom såkalte borgerpaneler. Foto: Javad Parsa / NTB

25. mai 2018 stemte et stort flertall av befolkningen i Irland ja til selvbestemt abort.

Dette var første gang siden 1983 det ble avholdt en folkeavstemning på et så viktig og splittende tema i Irland. Men det som kanskje er mest interessant, er grunnen til at det skjedde. Folkeavstemningen var nemlig en av anbefalingene fra et såkalt borgerpanel, et utvalg av 99 helt vanlige mennesker.

Irland er ikke det eneste landet der disse borgerpanelene har ført til politiske endringer. Også i Frankrike har anbefalingene fra borgerpaneler ført til nye lover. Ett eksempel er forbudet mot innenlandsflyginger som kunne erstattes av en togtur som ikke varte mer enn 2,5 timer. Det ble innført i juni i fjor.

Skottland, Finland, Belgia, Tyskland, Østerrike og Nederland er også blant landene som har benyttet slike paneler.

Norske tilstander

Onsdag 13. november får 40.000 nordmenn en tekstmelding med en invitasjon om å delta i Framtidspanelet, et borgerpanel organisert av organisasjonene Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, LNU, Caritas, WWF Verdens naturfond, tankesmien Langsikt og Framtiden i våre hender.

Av de som takker ja, vil 66 personer få plass i panelet. Disse velges ut etter alder, kjønn, bosted og utdanning. Personene i panelet skal ikke ha noen politisk tilknytning.

Gjennom flere digitale og fysiske samlinger skal panelet svare på spørsmål om hvordan vi skal bruke rikdommen vår til det beste for verden, oss selv og kommende generasjoner. De skal til slutt komme med fem anbefalinger.

Regjeringen har også nylig sendt ut tusenvis av tekstmeldinger. De skal velge ut 64 personer, basert på kjønn, alder, geografi, utdanningsnivå og til dels holdninger til bærekraft.

Dette folkepanelet skal gi anbefalinger om bærekraftig forbruk. Anbefalingene vil inkluderes i regjeringens kommende stortingsmelding om bærekraftsarbeidet i Norge.

Begge disse panelene er utformet på bakgrunn av standarder for borgerpaneler fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Avmakt

Det har nettopp vært valg i USA. Én av de tingene som kom fram der, var at det over flere år har utviklet seg en slags avmakt blant vanlige folk. Flere og flere føler at politikere ikke lytter til dem, og at en rekke beslutninger blir tatt uten forankring i det folk flest mener.

Og det er ikke bare i USA folk føler på denne avmakten.

Prosjektet «Demokrati og tillit og politisk ulikhet», skrevet av forskere fra Institutt for samfunnsforskning og Norce på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, viste tidligere i år at tilliten til politikerne har falt de siste årene.

Tilliten til de nasjonale institusjonene har falt mest i små kommuner, noe som kan være med på å skape økte geografiske skillelinjer. Den politiske tilliten faller også mest blant dem som hadde minst av den i utgangspunktet, som blant annet personer med lav utdanning, noe som kan skape sosiale skillelinjer og følelsen av at det er langt fra folk flest og den såkalte makteliten.

Det settes stadig ned utvalg som skal lage rapporter og anbefalinger. Men det som ofte er felles med disse, er at mange av de samme personene er med i de ulike utvalgene. Som oftest blir derfor ikke nødvendigvis resultatet at dette speiler det folk mener er best for deres liv og samfunn.

Bedre demokratiet?

Forskning har vist at slike borgerpaneler ofte tar bedre beslutninger og kommer med mer radikale forslag enn politikere. Dette er fordi de ikke stiller til gjenvalg, og at de ikke er påvirket av lobbyorganisasjoner eller andre som har makt til å påvirke politikere.

Vanlige folk kommer heller ikke inn med en ferdig mening, eller et partiprogram de skal følge.

«Jeg har stor tro på at helt vanlige folk kan gjøre gode vurderinger hvis de får tilført kunnskap om komplekse samfunnsutfordringer på en enkel måte, og får rom og tid til å snakke godt sammen», sa Leo Ajkic, som er en av medlemmene i samfunnsrådet til Framtidspanelet.

Samfunnsrådet består av kjente personligheter som vil bistå underveis i panelets arbeid og sikre at prosessen er transparent og balansert. De har en rådgivende rolle, uten forpliktelser til panelets anbefalinger.

Lytter politikerne

Det kan være mange fordeler med slike borgerpaneler, hvis det fører til en offentlig samtale om temaene som blir tatt opp, og til økt forståelse for en sak. Samtidig kommer det også an på om temaet er engasjerende og viktig nok for folk.

For eksempel kan regjeringens søken etter folks mening om bærekraftig forbruk lett kunne oppfattes som et relativt ukontroversielt tema. Hadde det derimot blitt satt ned et borgerpanel for mer kontroversielle temaer, som for eksempel energipolitikk eller innvandring, ville politikerne da lyttet og tatt med anbefalingene i sin politikkutforming?

Det er en fare for at dette blir sett på som en publisitetsøvelse hvis det ikke fører til reelle resultater. Dersom det oppfattes som at beslutningene blir tatt på tross av at borgerpanelet mente det motsatte, er det ikke sikkert at det fører til økt tillit til politiske beslutninger.

Demokratiet kan bare bli bedre av at vanlige folk føler at de er mer involvert i politiske beslutninger. Men da må også politikerne lytte.

Norske politikere bør derfor se til Irland og Frankrike, der de har klart å skape stor oppmerksomhet rundt disse panelene. Og der politikerne virkelig har lyttet til anbefalinger og innspill.