Kan være et diplomatisk mesterverk

Det er ikke mer enn ni måneder siden grønlendere snakket om å flytte til Norge eller Danmark fordi de var redde for at amerikanerne ville ta Grønland med makt.

Det er ikke så lenge siden det kom noe fra USA omtrent daglig. KI-genererte bilder som undergravde Danmarks evne til å forsvare Grønland.

Kart hvor verdens største øy var dekket av et amerikansk flagg.

Det er ikke mer enn et halvt års tid siden danske soldater reiste til Grønland med blodposer og sprengstoff. Klare til strid om USA skulle prøve seg på noe.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen ledet an.

Flankert av den daværende grønlandske ministeren for utenrikssaker, Vivian Motzfeldt.

De maktet i stor grad å flytte spørsmålet om Grønlands sikkerhet og fremtid inn i forhandlingsrommet og bort fra sosiale medier.

Ni måneder senere later en ny avtale å være født.

Både Danmark, Grønland og USA presenterer det som en seier, selv om offentligheten ikke kjenner alle detaljene ennå.

Så kan man kanskje si at det viktigste med en slik avtale nettopp er at ingen føler de står igjen som tapere.

Kommentatorer i Danmark biter seg i dag merke i én ting:

USAs president Donald Trump feirer avtalen som en seier for USA på sosiale medier.

Sannheten er nok vesentlig mer nyansert.

USA har alltid hatt mulighet til militær tilstedeværelse på Grønland. De har bare ikke benyttet seg av muligheten i særlig stor grad.

Hadde 10.000 soldater

Personer med innsikt i både teksten og prosessen rundt avtalen, mener det ligner en videreføring av forsvarsavtalen som Danmark og USA inngikk etter andre verdenskrig.

Det er grunn til å tro at dette er kjernen også i den nye avtalen.

Her står det klart og tydelig at amerikansk militære kan bevege seg fritt til lands, vanns og i luften.

Så lenge de ikke «innskrenker» Kongerikets suverenitet

Den gang hadde USA 10.000 soldater fordelt på 17 militærbaser på Grønland.

Steg for steg ble basene lagt ned.

I dag er det kun Pituffik Space Base som står igjen. Der er det stasjonert omtrent 200 soldater med amerikansk flagg på overarmen.

Det var forresten hit USAs visepresident J.D. Vance våren 2025 kom på besøk og hamret løs mot fraværet av dansk innsats på Grønland.

Utsagnene ble raskt parert av den danske utenriksministeren. For som han påpekte: Det jo er USA som har bygget ned sin tilstedeværelse på Grønland.

Det er grunn til å tro at USA nå får muligheten til å gjenåpne disse basene – en mulighet de i og for seg har hatt hele veien.

Og de kan nekte andre land utenfor Nato å opprette baser. For eksempel Kina og Russland (noe som neppe hadde vært aktuelt uansett med dagens verdensbilde).

X-faktor under bakken

Noe vi skal følge nøye med på når avtalen faktisk underskrives, er hvilke andre tilganger USA kan få på Grønland.

Dette er en ganske het potet i begge land. Man kan se for seg at USA har fått bredere fullmakter på dette feltet.

Men igjen – dette vet vi først med sikkerhet når og hvis avtalen er underskrevet.

Uansett er dette først og fremst en god dag for grønlenderne.

En konflikt og en usikkerhet i forholdet mellom USA, Grønland og Danmark ser ut til å få sin løsning.

Man kan godt forstå at enkelte på Grønland vil uttrykke en viss skepsis til de siste nyhetene. Etter å ha stått i denne konflikten i to år, er vel det naturlig.

Konflikten mellom USA og Kongeriket Danmark var samtaleemne både til sjøs ogt på den lokale puben i Nuuk.

Håkon Benjaminsen/NRK

Knyttet Grønland tettere på Danmark

Donald Trumps uttalelser om kjøp og overtagelse av Grønland har preget perioden som har gått siden han for snart to år siden ble valgt til USAs president.

Det var strengt tatt noe han også ymtet om da han var president første gang.

Men da ble det ansett mer som en spøk.

De siste to årene har det vært et helt annet alvor.

Det som har skjedd er nok ikke det Donald Trump dypest sett hadde ønsket seg:

Konflikten om Grønlands fremtid styrket båndene mellom Grønland og Danmark.

Trump prøvde å påvirke valget til Inatsisartut (Grønlands parlament) tilbake i mars 2025, med å love enorme investeringer i grønlandsk industri om de stemte for mer uavhengighet.

Han skal også ha drøftet muligheten for å gi store pengebeløp direkte til grønlenderne om de gikk med på å krype inn under amerikanske vinger.

Effekten har vært at Grønland har knyttet seg tettere og tettere til Kongeriket Danmark.

Og selv om Grønland ikke er en del av EU (de meldte seg ut i 1985 gå grunn av fiskeripolitikken), har Grønland fått stor oppmerksomhet i Brussel.

Diplomatisk seier – for alle

At avtalen ser ut til å løse det viktigste problemet, nemlig skape ro for grønlenderne, er kanskje det man skal legge først merke til.

Og det er ingen snakk om at Danmark skal avstå suverenitet. Grønland forblir en del av Kongeriket Danmark.

At ikke-Nato-land utestenges fra å bygge militære styrker på Grønland, har vært den praktiske virkeligheten i mange år.

Så finnes det helt sikkert elementer i den nye avtalen som Danmark og Grønland ikke er helt fornøyde med. Men slik fungerer diplomatiet. Man må gi og ta litt.

Kunsten er å ikke gi for mye. Eller ta for lite.

Her ser Danmark ut til å ha lyktes.

Interessert i det som skjer i verden? Lytt til den nyeste Urix-podkasten: