– Vi er heldige som har tillit fra myndighetene, som gjør at vi kan kontrollere oss selv. De er noe vi må ta godt vare på, og ikke misbruke, sier bonde Tor-Erlend Eiane.
Sammen med kona driver han gård på Idse i Ryfylke. På gården har ekteparet 7500 høns.
– Og så blir vi jo sett i korta ved jevne mellomrom. Så lenge de ikke finner noe, så fortsetter de med regelmessige stikkprøver. Finner de noe så får vi jo tettere oppfølging, sier han videre.
Tettere oppfølging er noe ESA etterlyser i en splitter ny rapport.
Har pekt på manglende kontroller siden 2009
– Det er tilfeller av dårlig dyrevelferd som ikke har blitt avdekka av norske kontroller, sier assisterende direktør i ESA Janne Britt Krakhellen.
– Det vi har sett i fjørfebesetningen, er at det er manglende kontroll. Mattilsynet er ikke ute og kontrollerer at regelverket er overholdt, fortsetter hun.
Janne Britt Krakhellen er assisterende direktør i ESA, som skal sørge for at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/Efta-land.
– Betyr det at fjørfe har det dårlig i Norge?
– Det kan vi ikke si for kontrollene er ikke utført, sier Krakhellen.
Da ESA sist gjennomførte kontroller ved norske hønsegårder i 2022, var det for mange dyr på tre av fire norske gårder.
Helt siden 2009 har tilsynet kritisert Mattilsynet for manglende kontrollrutiner. De mener at for lite har blitt gjort siden den gang.
– Jeg syns det er alvorlig at Norge, så mange år etter at dette regelverket kom inn, ikke klarer å sikre at regelverket er etterlevd, sier Krakhellen.
Fungerende sjef i Mattilsynet, Marit Kolle, sier at de stadig jobber med å forbedre kontrollene sine.
Fungerende sjef i Mattilsynet, Marit Kolle, bekrefter at de har mottatt rapporten.
Foto: Mattilsynet– I dette arbeidet legger vi stor vekt på forbedringspunkter fra kontrollorganer som ESA og Riksrevisjonen, sier hun.
Hun bekrefter at de har mottatt rapporten, og at de vil kommentere den så snart som mulig etter påske.
Åpner for traktatbruddsprosedyre
– Hvis vi ser at Norge ikke klarer å etterleve dette regelverket, så er det til syvende og sist mulighet for å åpne traktatbruddsprosedyre, sier Krakhellen. Hun fortsetter:
– Det vil si at man åpner en sak med mål om ta Norge til domstolen hvis de ikke retter opp.
Krakhellen sier også at Norge risikerer å miste tilliten som en nasjon med god dyrevelferd.
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen sier de har fått frist til å svare på rapportens anbefalinger innen 1. juli.
Foto: Sophie Lorch-Falch– Vi merker oss kommentarene til ESA og vi tar slike tilbakemeldinger fra ESA på stort alvor, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Han bekrefter at Landbruksdepartementet har mottatt rapporten.
– Samtidig vil vi avvente nærmere kommentarer til vi har satt oss grundig inn i rapporten og fått tilbakemeldinger fra Mattilsynet, fortsetter Sandtrøen.
Handler om ressurser
På gården i Strand i Rogaland er de underlagt kontroller hvert andre eller tredje år, sier bonde Anne-Synnøve Eiane. Hun sier likevel at de kan ta kontakt utover dette.
– Vi har god kontakt med dyrlegen, som igjen har god kontakt med Mattilsynet hvis det skulle være noe.
Anne-Synnøve Eiane og Tor-Erlend Eiane driver med storfe- og høns på gården i Strand i Rogaland.
Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRKHun tror Mattilsynet ønsker å gjennomføre flere gårdskontroller enn det de har ressurser til.
– Mattilsynet klarer nok ikke å følge opp så ofte som de ønsker å følge opp, avslutter hun.
Publisert 15.04.2025, kl. 14.47 Oppdatert 15.04.2025, kl. 14.52