Kan krigen føre til mer bruk av kullkraft? Det vil i så fall være katastrofalt for klimaet.

Energisikkerhet er blitt en stadig sterkere driver for investeringer i fornybar energi, skriver innleggsforfatteren. Solkraftanlegget ved Dunhuang i Gansu-provinsen i Kina. Foto: Jørgen Lohne

Gass prises nå ut av energimiksen i vekstøkonomier i Asia. Om det gir raskere overgang til fornybar energi eller høyere utslipp fra kull, avhenger av tilgang på risikovillig kapital.

Stengningen av Hormuzstredet har sendt olje- og gassprisene til historiske høyder. Det rammer utviklingsland hardest, gjennom høye energipriser, inflasjon og matmangel.

Historien viser imidlertid at slike prissjokk har markert starten på sterk vekst for fornybar energi. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 økte installasjonene av solenergi kraftig, fulgt av en massiv oppskalering av batterilagring.

Effekten var særlig synlig i Europa, men også i land som Pakistan førte høye priser på importert gass til eksplosiv vekst i solceller i 2024, med en påfølgende boom i batteriinstallasjoner.

Energisikkerhet

Etter at det globalt ble installert rekordhøye 655 gigawatt solkraft i fjor, ventet analytikere nå en utflating. Krigen kan imidlertid utløse en ny bølge. Energisikkerhet er blitt en stadig sterkere driver for investeringer i fornybar energi. Stadige prissjokk styrker incentivene til å bygge ut stabile innenlandske energikilder.

Selv om solceller kun produserer strøm når solen skinner, gjør stadig billigere batterier at kombinasjonen i økende grad kan konkurrere med fossil energi. Dyr gass gjør at markedet nå forventer en kraftig vekst i batterier – reflektert i aksjekursene til de største produsentene, som har steget mer enn oljeselskapene.

Den umiddelbare effekten av gassprisene er imidlertid at kullkraftverk tar en større del av energimiksen i vekstøkonomiene i Asia. Om det blir resultatet også på lengre sikt, avgjøres blant annet av tilgangen på kapital.

Utfordringen er nemlig at fornybar energi krever store engangsinvesteringer, men har lave stabile driftskostnader. Fossil energi derimot krever mindre investeringer, men har høye og ustabile driftskostnader. Dermed er prisen på kapital avgjørende for hva som blir mest lønnsomt, og dyr kapital som følge av høyere antatt risiko i utviklingsland er blant de viktigste hindringene for mer sol- og vindkraft i disse markedene.

Fremskynde?

Det er denne utfordringen Klimainvesteringsfondet, som Norfund har forvaltet siden 2022, er satt opp for å bidra til å løse. Gjennom å øke tilgangen på risikovillig kapital, har vi vist at fondet kan gi betydelige bidrag til å unngå utslipp og fremskynde overgangen til fornybar energi, og samtidig få en god finansiell avkastning.

Faren nå er at krigen kan føre til inflasjon som presser rentene opp og gjør fornybar energi mindre konkurransedyktig. Da kan resultatet bli en økning i kullkraft med katastrofale følger for klimaet.

Stortinget vedtok i fjor at Klimainvesteringsfondet skal trappes opp frem mot 2030, og i høstens budsjettforlik ble det satt av 2 milliarder kroner ekstra for 2025.

Dagens energisituasjon gjør disse bidragene enda viktigere. Vi er klare for å trappe opp innsatsen videre.