– Kan ha det uten at man vet det

Vi har alle hørt snakk om det, det berømte «farlige magefettet». Men hva er det egentlig, og hvordan vet man om man har det?

Først må vi oppklare en ting. Det er nemlig ikke alt fett på magen som er dette «farlige magefettet». Man skiller mellom underhudsfett, som ligger rett under huden og som ruller seg litt når vi for eksempel sitter eller bøyer oss, og mellom det farlige fettet, som er det som legger seg rundt og i indre organer, såkalt visceralt fett.

EKSPERT: Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. Foto: Privat

Med det farlige magefettet kommer det økt risiko for en rekke sykdommer, som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, noen typer kreft, fettlever, samt økt risiko for søvnapné for å nevne noe.

– Det er ganske ugreie sykdommer som dette fettet øker risikoen for, sier Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

Les hvordan du kan teste deg selv lenger ned i artikkelen.

– Mange misforstår

Hun forteller at det ikke bare er sykelig overvektige som rammes.

– Man kan ha det uten at man vet det. Og magefettet er mye farligere enn fettet på for eksempel rumpe og lår.

– Mange misforstår og tror at det farlige magefettet er det som ligger rett under huden. Men det fettet ser ikke ut til å være så farlig, sier Bård Eirik Kulseng, professor og leder ved Senter for fedmeforskning ved St. Olavs hospital i Trondheim. 

EKSPERT: Bård Kulseng ved Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital.

Han forteller til TV 2 at fett er et eget organ, og at det er når fettvevet blir sykt at det kan oppstå sykdom.

– Det ser man når fettet legger seg på plasser hvor det naturlig ikke skal være så mye av det. Og da begynner fettet å oppføre seg på en sykelig måte.

Det farlige magefettet er altså en sykdom. Og den er arvelig. Kulseng sier det ikke er lett å vite om man har det, eller ikke. Han anbefaler å sjekke seg hos legen om man er i tvil.

– Hvis en av foreldrene dine har hatt sykelig magefett, så bør nok de som er 30 pluss sjekke seg.

Lisa droppet dietten – gikk ned 25 kilo

– Hvorfor er denne type magefett så farlig?

– Det øker risikoen for sykdom, for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, og det øker også risikoen for søvnapné. Ikke minst gir det mye fett i leveren, som er skadelig for leveren i seg selv, sier Johnson.

Test deg selv med fersk metode

For to år siden kom britiske The National Institute for Health and CARE Excellence (NICE) med en ny metode for hvordan man kan finne ut om man har helsefarlig magefett: Livvidde-til-høyde-ratioen.

– Du kan ha en normal BMI, men likevel ha for høy livvidde, og da har du økt risiko for sykdom, forteller Johnson.

Slanke personer kan altså også ha farlig magefett.

Supermetoden «alle» glemmer

– Dersom man har tynne bein, er nokså slank ellers, men har stor mage, kan sykdomsrisikoen være økt. Derfor er det viktig å vurdere fettfordeling også, ikke bare BMI.

Også Kulseng er tydelig på at lav BMI ikke er en garantist for at du ikke har farlig magefett.

– Du kan ha farlig magefett med en BMI på 25 også, for eksempel hvis du er genetisk disponibel. Men det finnes også de som har 40 i BMI, og som er helt friske.

Dette må til for å bli kvitt det

Johnson understreker at det å måle livvidden er den viktigste sjekken man tar hjemme. Men er du i tvil om du har underhudsfett eller farlig magefett, kan du ta «klypetesten»:

– Kan du ta tak i en god klype fett på magen, er det sannsynligvis underhudsfett som ikke er så farlig for helsen.

FAST?: Om man har en stor mage som er veldig fast, bør man sjekke om man har farlig magefett, sier ekspert Johnson. Foto: Adobe Stock

– Men, om du har en stor mage som er veldig fast, så er det ikke sikkert du har noe å klype i. For eksempel kan en stor «badeballmage» som ser stram ut, være helsemessig ugunstig og det er lurt å gjøre noe med den.

Så, hvordan blir man da kvitt dette farlige magefettet? Ekspertene er samstemte: Gå ned i vekt.

– Siden sykt fettvev er en kronisk sykdom, blir fettvevet friskere av å gå ned i vekt. Og man kan bli kvitt diabetes, fettlever også videre, sier Kulseng.

– Det som er fint, er at særlig fettet i bukhulen og leveren går nokså raskt å kvitte seg med, sier Johnson og fortsetter:

– Med lavkaloridietter, hvor man spiser under 1200 kilokalorier per dag, går man raskt ned. Og på bare tre uker har man kvittet seg med mye av det farlige magefettet, særlig fettet i leveren.

– Ganske lett

Johnson tror mange vil bli overrasket over hvor raskt man faktisk kan gå ned i vekt og få god helsemessig effekt av det.

– Hvis man først går inn for det, så er det ganske lett. Men det er viktig å understreke at det ikke bare er en hurtigkur som gjelder, man må jobbe med levevanene over tid også.

Kulseng mener det kan være lurt å kutte ned på noe annet:

– Matvarene som ser ut til å være mindre bra, er ultraprosessert mat. Det tror jeg man bør spise mindre av.

Overfor dem som lurer på om det går an å slanke magen spesifikt, er den kliniske ernæringsfysiolog Johnson klar.

– Nei, det kan man ikke. Men kroppen prioriterer magefettet, så det går raskere å kvitte seg med det enn for eksempel rumpefett.