Kan få privat asylmottak og barneverns­boliger i belasta bydel: – Når er det nok?

– Vi er veldig bekymra for summen av belastninger på bydelen vår, sier Elisabeth Daae.

Hun bor på Høybråten i Stovner bydel i Oslo.

Et område som er prega av eneboliger, småhus og eplehager. Langt unna fordommene om Stovner, men likevel en del av Oslos østligste bydel.

Her vil et privat selskap, Aurora Omsorg, starte opp en barnevernsinstitusjon. I fem eneboliger som ligger vegg til vegg med Høybråten skole.

«Der by møter natur, ligger vårt tun – en barnevernsinstitusjon fordelt på fem enheter,» skriver selskapet selv om institusjonen i en jobbannonse.

– Plassert i Stovner bydel, som har masse rusproblematikk. Rett ved siden av barneskolen, og togstasjonen hvor det langes dop, hevder beboer Linn Therese Bratsberg-Siri.

Og det uten at hverken beboere, skolen, bydel eller kommunen ble varsla.

Det trengs ikke i dag. Hvis en privat aktør får grønt lys fra staten, kan de starte opp.

Enten det er på Stovner. Eller i Skaun i Trøndelag. Der fikk ordføreren vite om de private barnevernsinstitusjonene i kommunen via politiet, ifølge Sør-Trøndelag avis.

Fattig bydel

– Jeg har store problemer med å forstå hvorfor akkurat vår bydel ble valgt ut, sier beboer Elisabeth Daae.

For Stovner er en bydel med flere utfordringer:

• Bare i mars var det én knivstikking og en skyteepisode der, og en påsatt boligbrann.
• Bydelen har høy andel innbyggere med lav utdanning og lav inntekt. Høy arbeidsløshet. Mange bor trangt. Stadig flere trenger sosialhjelp eller ekstra oppfølging i skolen.
• I slutten av april mister de politistasjonen, som har vært på Stovner siden 1991.
• Og selv om bydelen er Oslos nest minste (med over 30.000 mennesker) er det bare tre bydeler som har flere kommunale boliger.

På toppen av det hele må de nå «gi fra seg» penger til vestkanten.

Stovner er nemlig blant dem som taper penger når kommunen vil endre pengefordelinga mellom Oslos bydeler.

Frykt blant naboer

Nå får de altså ny barnevernsinstitusjon. Og følge UDI er det inngått en avtale om et asylmottak like nedi gata.

– Er Stovner dumpingplass for sårbare grupper, spør Elisabeth Daae.

Beboerne frykter en mer utrygg situasjon i nabolaget.

– Reagerer dere mest fordi dere ikke vil ha barnevernsbarn som naboer?

– Jeg skjønner at du stiller det spørsmålet, og det hadde sikkert jeg også gjort, sier Daae.

Hun sier flere har beskyldt naboene som har engasjert for å ikke tenke på barna det gjelder. Det er akkurat det de gjør, mener Daae selv.

– Hvilke muligheter har vi egentlig til å ivareta dem? Sånn som situasjonen er nå.

Fra bolig til barnevern

Hverken bydelen eller beboerne visste at det skulle komme noen barnevernsinstitusjon til Høybråten.

Boligene ved skolen skulle selges til familier, trodde naboene.

– Og så viser det seg at det er en stor barnevernsinstitusjon som kommer, som ingen har visst noen ting om, sier beboer Linn Therese Bratsberg-Siri.

– Det er jo noe som tydeligvis har pågått i veldig mange år i alle kommuner i hele landet. Vi bør egentlig ta et steg tilbake og se på hva det er vi gjør, mener hun.

Nabo Elisabeth Daae mener det er vanskelig å gi barna som kommer oppfølginga de trenger, når hverken bydel, skoler, idrettslag eller naboer vet noe som helst.

– Det går ikke, mener hun.

Hun lurer på om også neste prosjekt som bygges ut i området vil ende som institusjon.

– Når er det nok? Hvem bestemmer det?

– Sårbare barn

– Vi kan ikke si at «dere får ikke lov å etablere barnebolig her», fordi vi har utfordringer, sier Rashid Nawaz (Ap). Han leder bydelsutvalget på Stovner.

Nawaz mener at Stovners egen situasjon ikke står i veien for å ta en del av samfunnets ansvar for barn i en vanskelig situasjon. De må også være et sted, påpeker han.

– Det er barn som er sårbare, og det er barn som trenger ekstra omsorg.

Men på ett punkt gir han naboene rett:

– Måten selskapene har gjort det på, er kritikkverdig. Det kan jeg være ærlig og si. Sånt er vi ikke vant til i sånne prosesser, sier han.

Konflikt med kommunen

NRK har vært i kontakt med Aurora Omsorg, som skal drive institusjonen på Høybråten. De vil ikke kommentere saken eller naboenes kritikk.

MD Solutions, aktøren som har avtale med UDI om asylmottak på Høybråten, sier de planlegger å selge boligene det gjelder.

– Vi ser ikke noe problem med å ha noen flyktninger boende der under salgsprosessen, sier Knut William Bygland i selskapet.

Begge disse selskapene er nå i strid med kommunen.

For ingen av dem har søkt om å bruke boligene de har kjøpt til annen drift. De mener dette ikke trengs.

Plan- og bygningsetaten (PBE) har bedt asyl-selskapet MD Solutions redegjøre for bruken av boligene.

Samtidig har Byrådsavdeling for sosiale tjenester bedt UDI unngå å bosette asylsøkere i levekårsutsatte områder, bekrefter de overfor NRK.

Ikke godkjent

Når det gjelder Aurora Omsorg, er PBE ikke i tvil: en barnevernsinstitusjon og en bolig er ikke det samme.

På en institusjon er det høy utskifting av beboere, det er ansatte, og det kan også være andre krav til for eksempel brannsikring, påpeker de.

PBE krever søknad hvis boligene på Høybråten skal brukes til dette.

I slutten av mars varsla Aurora at de hadde starta opp likevel, noe som fikk etaten til å reagere.

– Vi er i en prosess med PBE hvor vi er uenige om drift krever søknad om bruksendring. Vi har mottatt brev fra PBE og vil svare ut det innen tidsfristen, sier omsorgsdirektør Lene Lind i Aberia, selskapet som eier Aurora Omsorg.

I Oslo er det Barne- og familieetaten (BFE) som godkjenner barnevernsinstitusjoner. De bekrefter at Aurora Omsorg har søkt om drift på Høybråten. Søknaden er foreløpig ikke godkjent.

NRK har bedt Aurora Omsorg svare på hvorfor de har lyst ut stillinger og meldt fra til PBE om oppstart, hvis godkjenninga ikke er på plass. Dette har de ikke svart på.