Kan en tidligere sovjetrepublikk ha løsningen på den norske helsekrisen?

NYHETSANALYSE: Et lite land ved Østersjøen har effektivisert helsetjenesten ved å gjøre helt andre valg enn Norge.

Estlands helseminister, Riina Sikkut (t.h.), var denne uken i Oslo for å presentere estisk e-helseteknologi. Her i prat med Marius Arras fra det estiske e-helseselskapet Eldycare. Foto: Henning Carr Ekroll

Tirsdag og onsdag denne uken møtes leverandører og kunder til EHiN, Norges største konferanse om digitalisering av helsesektoren.

Innerst i messeområdet på X Meeting Point Lillestrøm er det en blå stand. Den tilhører Estland.

På veggen er det gjengitt et sitat fra USAs tidligere president Barack Obama.

«I should have called the Estonians when we were setting up our health care website.»

Det lille landet har 1,3 millioner innbyggere. Og det er et av verdens fremste på digitalisering av offentlig sektor og helsevesenet.

Alle sykehus, leger, ambulanser og helseklinikker i landet har tilgang til pasienters journaler og historikk.

Systemet har vært i bruk i 15 år og blir stadig forbedret.

Budskapet fra Obama gjengitt på Estlands stand. Foto: Henning Carr Ekroll

Til USA

Men da Midt-Norge skulle gjennomføre det største helsedigitaliseringsprosjektet i Norge, gikk telefonen til USA og den amerikanske teknologileverandøren Epic.

Mange hadde advart i forkant. Erfaringene med fra Epic i Finland og Danmark var dårlige. Slik ble det også med Helseplattformen i Trøndelag.

De siste to årene har det jevnlig kommet alarmerende meldinger om problemer med det nye journalsystemet for sykehus og kommuner.

Forsinkelser, enorme kostnadsøkninger, tekniske feil, misfornøyde ansatte og svekket pasientsikkerhet er gjengangere. Nylig kom Riksrevisjonen med en totalslakt av hele prosjektet. SV foreslo denne uken å stanse det.

Mange kokker og mange milliarder

På messeområdet i Lillestrøm har Helseplattformen en stand sammen med Epic. I lokalet er også andre offentlige virksomheter: HelsedirektoratetHelsedirektoratetHelsedirektoratet skal blant annet samordne Helse-Norge om en felles retning for digitalisering.​, Norsk HelsenettNorsk HelsenettNorsk helsenett SF er et norsk statsforetak etablert og eid av Helse- og omsorgsdepartementet. NHNs oppdrag er å levere og videreutvikle nasjonal IKT-infrastruktur for samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren., DigitaliseringsdirektoratetDigitaliseringsdirektoratetDigitaliseringsdirektoratet skal bidra til en mer effektiv, brukerorientert og samordnet offentlig sektor med økt deltakelse, verdiskapning og innovasjon. og Sykehuspartner Sykehuspartner Leverer tjenester innen IKT, prosjekt, logistikk og HR til alle sykehusene i Helse Sør-Øst. Det finnes lignende virksomheter i andre helseregioner. står for seg selv ulike steder i lokalet.

Det illustrerer hvordan digitaliseringen av helsevesenet er organisert.

Stor grad av autonomi gjør at helseregioner, kommuner, direktorater og fastleger jobber etter ulike mål og strategier. Det har manglet sentrale krav om valg av teknologi eller hvordan systemene skal snakke sammen.

I 2012 hadde daværende helseminister, Jonas Gahr Støre, en drøm. Den ble lagt frem i form av en stortingsmelding med navnet Én innbygger – én journal.

Målet var at informasjon om pasienter skal være lett tilgjengelig på kryss og tvers av helsevesenet.

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i stortingssalen i 2013. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

12 år senere er det brukt hundrevis av millioner på utredninger. Et eget e-helsedirektorat er opprettet og lagt ned igjen. En foreslått e-helselov er vraket. Helse Midt-Norge har kjøpt inn et lukket systemlukket systemEpics løsning er en egen, patentert teknologi, ikke åpne datastandarder. som kun skal brukes i én landsdel, og som betegnes som en katastrofe.

Store summer går til å drifte ulike regionale IT-avdelinger.

Komplekse systemer blir bestilt gjennom langvarige anskaffelsesprosesser. Nå det først blir levert etter flere år, kan de være utdatert.

I 2021 brukte norske sykehus og kommuner rundt 14 milliarder kroner på e-helse og IT.

Det tilsvarer rundt 2600 kroner pr. innbygger.

Likevel er misfornøyde brukere og dårlig informasjonsflyt utbredt.

Det svekker effektiviteten i et helsevesen som stadig omtales som kriserammet, både økonomisk og på bemanningssiden. Samtidig blir flere eldre og syke.

Estlands oppskrift

Estland har valgt en helt annen retning.

Helseminister Riina Sikkut forklarer at de har hatt:

• Sentral styring og felles rammer: Et tydelig lovverk og strategi var på plass fra start.
• Tydelig teknologisk rammeverk: Hele systemet kjøres på en offentlig «datagrunnmur». Private selskaper konkurrerer om å levere systemer til bruk i ulike deler av helsevesenet, men alle må forholde seg til den samme teknologistandarden.
• Prioritert små, rimelige løft: Estland er ikke et rikt land. De har prioritert å ta små steg i samme retning fremfor å gjøre store, kostbare og risikofylte anskaffelser av utenlandsk teknologi.

Velfungerende systemer gir høyere effektivitet. Leger og sykepleiere kan bruke mer tid på pasientene.

Gamlebyen i Estlands hovedstad, Tallinn. Landet ble uavhengig etter Sovjetunionens fall og har siden satset tungt på digitalisering av offentlig sektor. Foto: Pavel Golovkin, AP/NTB

Estland har 3,4 leger pr. 1000 innbygger. Det er lavt i europeisk sammenheng (Norge har 5,16).

Landet har likevel klart å levere et helsevesen som skiller seg positivt ut i Øst-Europa.positivt ut i Øst-Europa.I siste Euro Health Consumer Index (2018) lå Estland foran land som Litauen, Latvia, Polen, Bulgaria, Ungarn, Slovenia, Serbia, Slovakia, Kroatia - for å nevne noen.

Helseutgiftene som andel av BNPBNPBruttonasjonalproduktet viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. er blant de laveste i EU.

Den estiske ambassaden opplyser at landets samlede årlige utgifter til investeringer, utvikling og drift av helsesektorens IT- og e-helseløsninger er rundt 100 millioner euro.

Det tilsvarer 1,1 milliarder kroner, eller 846 kroner pr. innbygger.

Det er en tredjedel av det Norge bruker på IT i helsevesenet.

Estland har som Norge en utfordring med aldrende befolkning, høye forventninger til helsetjenesten og for få hender til å gjøre jobben.

Nå ser hvordan KI-teknologiKI-teknologiKunstig intelligens kan tas i bruk for å effektivisere. Grunnlaget er allerede lagt med en nasjonal plattform som ny teknologi kan bygges videre på.

I Norge er det fremdeles uklart når vi vil være i stand å sende pasientjournaler sømløst mellom alle sykehus og kommuner.