6 hours ago
4
Foto: Jim Watson, Reuters/NTBNorge kan ikke stå på sidelinjen og se på at USA og Russland hestehandler om Arktis. Svært begrenset innflytelse og handlingsrom kan bli resultatet.
Publisert: 18.05.2025 20:00
I lang tid har sikkerheten i Arktis, landområdene rundt Nordpolen, vært preget av det som er blitt kalt arktisk eksepsjonalisme.
Det viser til forestillingen om Arktis som en unik geopolitisk region. Den er preget av samarbeid, miljøvern og fredelig sameksistens – spesielt gjennom institusjoner som Arktisk råd. Til tross for geopolitiske spenninger andre steder i verden har arktiske stater prioritert vitenskapelig samarbeid og dialog.
Eksepsjonalismen har i liten grad handlet om forholdet mellom de øvrige arktiske statene – som de nordiske landene og Canada. I stedet har det handlet mer om det relativt fredelige forholdet mellom USA og Russland i Arktis etter Sovjetunionens fall.
Ingen lett oppgave
Dette perspektivet har hatt en strategisk funksjon og er særlig knyttet til ikke-militære spørsmål som klima, forskning og urfolksrettigheter. Klimaforskning har spilt en sentral rolle i å holde kunnskap og tiltak relevante.
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 ble det videre arktiske samarbeidet umulig. Arktisk råd ble i praksis satt på pause.
Etter over tre år med krig, uten en tydelig slutt i sikte, har flere av rådets arbeidsgrupper gjenopptatt arbeidet under krevende forhold. Spesielt forskningen på klimaendringer har fått fornyet relevans siden konsekvensene av klimaendringene merkes både i Arktis og globalt.
Arktisk eksepsjonalisme 2.0?
Nå beveger verden seg inn i det man kan kalle arktisk eksepsjonalisme 2.0, men dette er noe ganske annet enn det vi er vant til. Det kan ende med at både Europa og Canada står ute i kulden. Det er et stort problem når man ser at arktisk sikkerhet får økt internasjonal oppmerksomhet og vil få stadig større globale konsekvenser.
Et nytt, men skjørt og uforutsigbart samarbeid ser ut til å vokse frem mellom USA og Russland, med økt interesse for dialog. Men det har ulike konsekvenser for både Arktis og verdenspolitikken. Selv om begge er blant verdens mest militært mektige stater, ikke minst med tanke på atomvåpen, er de under press – om ikke i tilbakegang.
Russland ønsker å gjenopprette sin stormaktsstatus, motvirke vestlig dominans og bidra til å forme en multipolar verdensorden. President Donald Trump har på sin side satt «America First», med vekt på økonomiske og strategiske interesser – inkludert kontroversielle uttalelser om å annektere Grønland og gjøre Canada til USAs 51. delstat. Trump ønsker også å balansere - eller svekke - forholdet mellom Russland og Kina.
Samarbeid i Arktis ble nylig nevnt under møtet mellom USAs utenriksminister Marco Rubio og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Riyadh i februar. Partnerskapet har nå også vært tema i samtalene mellom president Donald Trump og Canadas nye statsminister, Mark Carney.
Arktisk sikkerhet er tilbake på dagsordenen.
Norge, Norden og europeisk sikkerhet
Sikkerheten i nord handler ikke bare om Nord-Norge eller Nordkalotten – den angår hele Europa og Canada.
På den ene siden kan et samarbeid mellom USA og Russland tolkes som en mulighet for økt regional stabilitet. Men det er ikke nødvendigvis på tidligere premisser. Det nye samarbeidet kan få et sterkere fokus på utvinning av naturressurser – særlig olje og gass. Da kan «arktisk eksepsjonalisme 2.0» bety noe helt annet – kanskje noe i retning av «drill, baby, drill».
På den andre siden, hvis stormaktene i større grad søker makt og innflytelse i Arktis, kan det føre til økt ustabilitet for andre arktiske land. Det gjelder særlig for Canada og Grønland – og dermed svekke nordisk og europeisk sikkerhet.
Trump har vært tydelig lite opptatt av europeisk sikkerhet, mens et svekket Europa er i Putins interesse. Det gjelder både klimaengasjement og sikkerhetsforpliktelser, som Nato. På den måten er ikke samarbeid mellom USA og Russland – eller arktisk eksepsjonalisme 2.0 – i Europas og Canadas interesse.
Ikke vent og se
Canadas statsminister Mark Carney møtte nylig president Trump. Selv om det ikke ble noen store gjennombrudd i økonomiske avtaler, var tonen vennlig. Det er viktig å styrke forholdet til USA så langt det lar seg gjøre. Likevel står Carney ved sine tidligere uttalelser: Forholdet til USA har endret seg. Punktum.
Carney har også sett mot Europa for å styrke økonomiske og sikkerhetspolitiske bånd. For Norge betyr dette at vi må stå tettere sammen med både Europa og Canada.
Dette innebærer økt støtte til nordområdene – særlig Grønland og det grønlandske folket – men også befolkningen i hele det arktiske beltet. Totalberedskap og motstandsdyktighet må stå sentralt.
Samtidig er det også viktig å styrke økonomiske og Nato-bånd mellom Europa og Canada, og økonomiske forbindelser til resten av verden. Man vet ikke hva fremtiden bringer – men man trenger ikke å vente og se.
Norge må være en aktiv deltager i det som skjer nå.
English (US)