Kampanjen brer om seg. Hva skjer om aksjonistene får det som de vil?

Det står nok av investorer klare som i liten grad frykter Oljefondets vurderinger. Men det finnes fortsatt en god grunn til å kaste ut «uetiske» selskaper.

Den siste tiden har hundrevis av nordmenn i sosiale medier krevd at Oljefondet skal trekke seg ut av israelske selskaper. Dette som et svar på Israels langvarige og ødeleggende angrep, der titusener er drept i Gaza.

På sosiale medier har innlegg merket med «Mittoljefondmittvalg» bredt om seg. Kjente personer har sluttet seg til kampanjen.

«Mitt oljefond, mitt valg. Min andel skal IKKE støtte ulovlig okkupasjon», skriver for eksempel musiker Mari Boine.

50 norske organisasjoner, blant annet store organisasjoner som LO, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Amnesty, ber om at Norges investeringer gjennom Oljefondet må knyttes tettere opp mot folkeretten.

Men hvilken effekt har det at Norges oljefond kaster ut selskaper?

Dette sier fersk forskning

I en nylig publisert studie har forskere ved Universitetet i Stavanger gått gjennom utelukkelser av 189 selskaper fra Oljefondet gjennom 20 år. De har sett på hvordan det gikk i aksjemarkedet for 184 av selskapene, sammenlignet med selskaper ellers.

Hva skjer når Oljefondet selger seg ut? Lite, er hovedfunnet.

• At Oljefondet kaster ut et selskap, har minimal effekt for aksjekursen, finner forskerne. Aksjekursen til de «uetiske» selskapene kan få seg en liten dupp, men dette reverseres normalt i løpet av en ukes tid.
• 26 av 189 selskaper – 14 prosent – tar grep som gjør at Oljefondet igjen vil investere i dem. Forskerne mener dette er få, men samtidig er det flere selskaper som utestenges som følge av det de lager, eksempelvis kull, og som ikke har mulighet til å endre seg på kortere sikt.
• De uetiske selskapene har 5 prosent høyere avkastning pr. år, enn de som ikke er utestengt. Og for de selskapene som gjør endringer som senere medfører at utestengelsen oppheves, faller denne ekstra avkastningen bort.

Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Journal of International Financial Markets, Institutions and Money 16. mai.

Ifølge forskerne tyder funnet på at vurderingen av EtikkrådetEtikkrådetEtikkrådet for Oljefondet vurderer om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene. De anbefaler hvis selskaper skal utelukkes, og som regel følges rådet av Norges Banks hovedstyre. i Oljefondet har liten signaleffekt. Markedet er allerede kjent med at selskapene er «uetiske», før Etikkrådet stempler dem som det.

– Blir kvitt eiere som stiller spørsmål

– Vi sier at utestengelse av Oljefondet egentlig ikke har noen effekt. Det går to måneder fra Oljefondet selger seg ut til de annonserer det, og på den tiden ser vi faktisk at aksjekursen stiger, sier Bernt Arne Ødegaard.

Han er professor i finans ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Og forklarer at dette tyder på at andre investorer har lyst på aksjene.

– I dag finnes det egne fond som går inn og kjøper såkalte «sin stocks»«sin stocks»Aksjer i selskaper som er involvert i eller assosiert med aktivitet som regnes som uetisk eller umoralsk..

Men det er ikke nytt at det er mer lønnsomt å drive uetisk enn etisk.

– Du vil få mer effekt om du faktisk utelukker produktene som selges, enn å si at du som investor ikke vil være med. Det som i realiteten skjer da, er at selskapene bare blir kvitt eiere som stiller spørsmål, sier Ødegaard.

Kan fortsatt være en god grunn til å si nei

Så Oljefondets utelukkelse har liten reell effekt på selskapenes økonomi og opptreden.

Kan det være grunner til å likevel stenge dem ute?

Ja, mener Ødegaard.

– Mye av diskusjonen rundt utelukkelse av Oljefondet handler om effekten det vil få, men det er den opprinnelige grunnen som står seg, sier Ødegaard.

Og det er den etiske og moralske vurderingen om at man ikke vil være med på investeringer og delta i et selskap som holder på som det gjør.

– Det er den måten man må grunngi det på, ikke fordi man skal sende signaler i alle retninger.