5 days ago
11
Framtidas gravferder:
Gravferdskonsulent mener det er på tide å snakke mer om alternative måter å forgå på.
Publisert 15.06.2024 21:25
Man må være ærlig og si: Vi skal alle dø en dag.
De neste årene skal antall dødsfall i Norge også øke gradvis.
Det skjer som følge av at de store kullene som er født etter andre verdenskrig, blir eldre.
Antall personer over 80 år vil utgjøre nesten én million personer innen 2100, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Og med døden følger også en begravelse eller en bisettelse.
At flere dør, fører også til at det kan bli trangt om plassen på norske kirkegårder og gravplasser rundt om i landet.
Men det kommer etter hvert nye metoder for hvordan man kan bli bisatt, både for å spare plass og for å spare miljøet.
Og med én av metodene kan du fortsette å bidra i hagen selv etter din død.
Vil ha seremonien hjemme
Samtidig som det trengs flere gravplasser, opplever begravelsesbransjen at folk er nysgjerrige på nye metoder for å ta farvel med sine kjære på.
I dag er det mest vanlig at man enten kremeres eller at man gravlegges i en kiste.
– Mye er fortsatt tradisjonelt, men vi får langt flere spørsmål om annerledes ting enn for bare fem år siden. Det handler for eksempel om valg av musikk, livssynsåpenhet og det å skulle ha seremonien hjemme i sitt eget hjem, sier Tor-Håkon Gabriel Håvardsen.
Gravferdskonsulenten fra Stokmarknes har skrevet flere bøker om døden, og bruker sosiale medier for å skape mer åpenhet om hva som skjer når man dør.
Han mener det er på tide å snakke mer om alternative måter å forgå på.
– Det handler om at noen må tørre. Hadde ikke kremasjon kommet i 1907, ville vi slitt med plassmangel i dag, sier Håvardsen.
– Veldig mange skal dø i framtida, og vi må begynne å se annerledes på både gravferd og gravplassforvaltning. Vi skal beholde verdigheten, men det må også være lov å tenke annerledes, fortsetter han.
Bærekraftig begravelse
Nylig ble det avholdt en nordisk gravferdskongress utenfor Oslo, med foredrag og ulike utstillinger fra aktører i gravferdsbransjen.
Der var det noen trender som utpekte seg, ifølge Håvardsen.
– Mye handler om bærekraft og miljø i vår bransje også. Det var blant annet utstilt kister som var laget av sopp, som gjør at nedbrytinga går raskere.
Soppkista var fylt med mose i stedet for den tradisjonelle madrassen som kroppene ligger på i dag. Slike kister blir imidlertid ikke tatt i bruk med det første, fordi det norske regelverket sier at kister skal være bygd av treverk.
Vannkremasjon: «Diktatorens favoritt»
En annen trend i gravferdsbransjen er ny teknologi som både skal være bra for miljøet og som kan bidra til å spare plass på gravplassene. En av disse er vannkremasjon.
– Dette kalles «diktatorens favoritt», spøker Håvardsen.
Metoden går ut på at man i stedet for å brenne kroppen som i en vanlig kremasjon, kokes i en trykkoker.
– Dette tror jeg vil komme til Norge, men det må godkjennes av det offentlige. Jeg er optimist, men det spørs hvor tøffe vi er, sier Håvardsen.
En av de som jobber for å få innført vannkremasjon i Norge, er Runar Frømyhr i EcoGrave.
Han mener det er viktig å bruke ny teknologi for å øke kapasiteten på norske gravplasser.
– Det er stor interesse for nye metoder å gjøre ting på, sier han.
Kokes i 3,5 timer
Ved vannkremasjon blir 1500 liter væske varmet opp til 150 grader i en trykkoker. 95 prosent av væsken er vanlig vann, og fem prosent er kalium.
Etter 3,5 timer er ifølge Frømyhr alle bløtdelene i kroppen løst opp, og vil ikke inneholde noe DNA og rna.
Beinrestene blir kvernet opp og lagt i en urne, mens vannet blir ledet til kommunalt avløpsnett og renseanlegg.
– Her er det mange miljøfordeler. Alt blir kjørt med elektrisitet, og det blir dermed ikke noe utslipp til luft, sier Frømyhr.
Fredsprisvinner Desmond Tutu valgte å bli vannkremert etter sin død.
Denne metoden er ifølge Frømyhr i EcoGrave godkjent i flere stater i USA, og det første europeiske anlegget er allerede i drift i Irland.
– Mange andre land i Europa har en søknadsprosess i gang. De er klare for dette i Belgia, Nederland, Tyskland og Østerrike. Så dette kommer, det er bare snakk om litt tid, sier Frømyhr.
Vannkremasjon kan kanskje høres voldsomt ut, men også bransjeorganisasjonen Virke Gravferd har tro på at denne metoden kan komme til Norge.
– Vannkremasjon er kanskje det som er mest nærliggende å tro at kan komme først, sier bransjeleder Åse Skrøvset i Virke Gravferd.
Satt på vent i Trondheim
I 2022 ble gravferdsloven endret, slik at det er en åpning for å prøve ut ny teknologi.
Så langt har ingen søkt om lov til å starte med vannkremasjon, men i Trondheim kom de ganske langt før prosjektet ble lagt på is, forteller kirkeverge i Trondheim Kjell Inge Nordgård.
– Denne metoden er positiv med tanke på miljøet. Men på grunn av de store investeringene som må gjøres og fordi det vil ta lengre tid før metoden får aksept i befolkningen, er dette et mer langsiktig prosjekt. Investeringene som må gjøres er en følge av rensekrav til avløpsvannet. Metoden er framtidsrettet, men per nå har vi satt det på vent, sier han.
En annen metode som har blitt diskutert, er frysetørring av døde kropper.
Denne metoden går ut på at kroppen fryses, og ristes til tørt støv. Støvet blir så samlet i en urne, slik det gjøres ved en kremasjon.
– Dette alternativet er nok minst sannsynlig at kommer på plass med det første, sier Tor-Håkon Gabriel Håvardsen.
Bransjelederen i Virke Gravferd er enig.
– Frysetørring finnes ikke i dag. Man har ikke klart å bygge anlegg som faktisk funker, sier Åse Skrøvset.
Til jord skal du bli
En metode man vet at funker, er kompostering. Metoden fungerer slik:
Man legges i et jordkammer, som ser ut som en fryseboks. Boksen varmes opp til 50–60 grader, og man har perfekt luftgjennomstrømning. Da går nedbrytinga fort.
Begravelsesbyrået vender jorda underveis, og prosessen tar opp mot 60 dager.
– I utlandet får man utlevert jorda etterpå. Det er ikke sikkert at vi er klare for det ennå, men dette er etter min mening en av de fineste måtene å behandle en død kropp på, sier gravferdskonsulent Tor-Håkon Gabriel Håvardsen.
Kompostering av døde kropper startet opp i USA, og det finnes anlegg for det i Tyskland, ifølge bransjelederen i Virke Gravferd.
Et menneske etterlater seg en stor mengde jord, og her er det etiske rundt jorda det som er det vanskeligste, ifølge henne.
– Skal man kunne bruke denne jorda til matproduksjon? Eller til å plante blomster i? Hele tanken er jo at du skal tilbake til naturen, sier Åse Skrøvset.
Under rosebuskene
En som ønsker å bli kompostert selv, er Christian Lomsdalen, leder av Human-Etisk Forbund.
– Ofte gravlegger man kister og urner for langt nede til at organismer i bakken kan nyttiggjøre seg næringsstoffene. Men ved å komposteres vil man bli til noe av det mest naturlige i hele verden. Jeg kunne tenke meg å bli lagt rundt rosebuskene, epletrærne eller bringebærbuskene i hagen, sier Lomsdalen.
Han mener det på sikt er nødvendig å reformere dagens gravferdslov.
– Dagens regler er bestemt ut fra kristen tradisjon og kristne regler. Man skal ivareta verdigheten til den døde og de etterlatte, men jeg ser ikke at kompostering eller vannkremasjon skulle være mindre verdig enn de to alternativene vi har i Norge i dag, som er kistebegravelser eller kremasjon.
Lomsdalen mener det er viktig å se på alternativer, selv om de kan virke uvant for folk.
– Da kremasjon ble innført, var det også ganske sterke reaksjoner. Det å komposteres er ikke noe mer spesielt enn å lempes i en boks og senkes ned i et hull altfor langt nede i bakken. Noen vil kanskje tenke at det er ekkelt, og vil ikke bruke det i potetåkeren. Det kan jeg ha forståelse for. Jeg ville kanskje heller brukt jorda rundt vekster som vokser opp av bakken, sier han.
English (US)