Kabelbrudd i Østersjøen: - Ligner politisk provokasjon

3 hours ago 1

Forsvarsanalytiker mener skader på undersjøkabler kan være åpenlyse demonstrasjoner av makt.

Nora Thorp Bjørnstad

Oppdatert torsdag 1. januar kl. 04:11

Forskeren Per Erik Solli mener kabelskader i Østersjøen kan være politiske provokasjoner.
Finsk politi har pågrepet 14 sjøfolk etter brudd på sjøkabler mellom Finland og Estland.
Forskerne ser økende frekvens av sabotasje, spesielt etter Krim-annekteringen i 2014.
80 % av kabelbrudd skyldes vanligvis tråling og ankring.
Det jobbes systematisk for å forbedre sikkerheten rundt viktig infrastruktur.

Finske myndigheter har pågrepet 14 sjøfolk etter at undersjøiske kabler mellom Finland og Estland ble skadet på morgenen 31. desember.

Skipet «Fitburg», som seiler under flagg fra Saint Vincent og Grenadinene, ble stoppet med slep ankerkjetting i sjøen.

– Det første jeg tenkte, var at dette ligner en politisk provokasjon, rett og slett, sier Per Erik Solli, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Senior forsvarsanalytiker, Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI

Per Erik Solli

Finlands president Alexander Stubb sier situasjonen overvåkes i tett samarbeid med andre myndigheter, men understreker at det foreløpig ikke er fastslått hva som har forårsaket skadene. Også Estlands president Alar Karis sier etterforskningen vil avgjøre om skadene skyldes en bevisst handling eller et uhell.

Spørsmålene er mange etter kabelbruddet. VG har bedt forsvarsanalytiker Per Erik Solli om å svare på noen.

1 Hvorfor vekker kabelbruddet så stor bekymring?

– Vi er veldig avhengige av den infrastrukturen som er på havbunnen. Vi har både kommunikasjonskabler, vi har gassledninger og strømkabler også. Det kan få store konsekvenser for samfunn hvis man mister strømmen, eller hvis kommunikasjonen blir brutt, men også for økonomien, sier forsvarsanalytiker Solli til VG.

2 Hva kan være motivasjonen dersom dette er sabotasje?

Forskeren forklarer at angrep på undersjøkabler er det som kalles gråsoneoperasjoner.

– Hvor man ikke er i fred og heller ikke i krig. Men at man rett og slett bare driver og forstyrrer og terroriserer hverandre, sier Solli.

– Hvorfor kan noen ønske å utføre sabotasje?

– Det kan være for å skape frykt og usikkerhet. Men det kan også være for å sette myndighetene i forlegenhet, fordi de kan ikke gjøre noe med dette.

Forskeren minner om at det er 8000 km med kabler som ligger på den norske havbunnen i vår økonomiske sone.

– Det er jo helt umulig å ha 24 timers overvåkning. Med vår infrastruktur er det en uoverkommelig oppgave. Derfor er det ganske lett å sette myndighetene i forlegenhet ved å ødelegge noe av den infrastrukturen, sier Solli.

3 Hvorfor er det vanskelig å bevise en eventuell sabotasje?

I oktober avviste en finsk domstol saken mot tre sjømenn fra tankskipet Eagle S som forårsaket brudd på fem sjøkabler mellom Finland og Estland. Dette er fordi tingretten i Helsingfors mente at de ikke har myndighet til å dømme de tre, skriver NTB.

Forsvarsanalytiker Solli forklarer at det er vanskelig å bevise undersjøisk sabotasje.

– For eksempel for Norge ligger det jo en utfordring i at norsk territorialfarvann går bare 12 nautiske mil ut fra grunnlinjen. Utenfor det er det internasjonalt farvann. Og da er det jo juridisk litt annerledes og mer komplisert, sier han.

4 Har det blitt stadig flere kabelbrudd de siste årene?

Flere har anklaget Russland for å drive hybrid krigføring, men ifølge FN-organisasjonen International Telecommunications Union (ITU), skyldes hele 80 prosent av alle registrerte kabelbrudd tråling og ankring.

I januar 2025 hadde det vært minst 11 brudd på kabler i Baltikum i løpet av 15 måneder, skriver AP.

NUPI-forsker Solli mener tilfellene av ødeleggelser har økt gradvis over lengre tid.

– Det startet vel egentlig for 15 år siden, og blir gradvis blitt verre. I takt med at vi ser en økt spenning mellom Russland, Kina og vestlige land. Etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014 har vi sett en økt frekvens av denne type hendelser, sier Solli.

Les også: Finland etterforsker skade på undersjøisk kabel – flere pågrepet

5 Må vi regne med mer av dette fremover?

Forsvarsanalytiker Solli forteller at det nå jobbes systematisk for å bedre sikkerheten for de undersjøiske kablene.

– I 2025 har myndighetene og det private næringsliv begynt å se på en del tiltak. Det er ikke bare fysisk overvåkning av infrastrukturen, men også de skipene som passerer over infrastrukturen.

Målet er å gjøre oss mer robuste og bedre i stand til å kunne oppdage sabotasje, men også håndtere det i etterkant, sier forskeren.

Han mener at det som kreves nå, er et systematisk arbeid over tid.

– Det vil gjøre oss bedre i stand til å forebygge skader mot infrastrukturen, men også håndtere skader når de oppstår. Ikke minst vil det gjøre noe med de som gjør det til bevisst, sier han.

Tips oss illustrasjon