Justisministeren: Militær redningsbase i Tromsø vil koste milliarder

Forrige uke ble det kjent at kontroll- og konstitusjonskomiteen har reist sak om redningsbasen i Tromsø.

Stortingskomiteen krevde hurtigbehandling for å få svar på om regjeringa vil utløse opsjonen om å kjøpe inntil seks nye redningshelikoptre før nyttår.

Etter det kan prislappen fordobles.

Nå har de fått svar fra justisminister Astri Aas-Hansen.

«At Forsvaret skal overta driften av Tromsøbasen vil kreve flere milliarder kroner i investeringer. Det må fremskaffes et grundig beslutningsgrunnlag før store investeringsprosjekter vedtas, for å sikre at Stortinget har tilstrekkelig og pålitelig informasjon om kostnader, nytte og risiko. I en slik sammenheng er det naturlig at også en løsning med å videreføre en sivil operatør belyses som del av beslutningsgrunnlaget», skriver hun.

• Les også: Regjeringen utreder sivil drift av redningshelikopterbase til tross for stortingsvedtak om militær base.

Tillitsvalgt: – Svært forundra

Justisministeren forklarer at regjeringa ikke har landa på om de ber om å få utsette fristen på opsjonen i kontrakten de har med leverandøren.

Den er på to måneder.

«Det vurderes å avtale en slik utsettelse».

Kontroll- og konstitusjonskomiteen Per-Willy Amundsen (Frp sa i forrige uke at de ønsket svar på hvorfor regjeringa ikke start arbeidet med å omgjøre redningsbase tidligere.

Vedtaket ble gjort i 2021.

Det lurer også Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) på.

– Vi er svært forundra. Vedtaket fra Stortinget er krystallklart: Stortinget ba regjeringa starte nødvendige forberedelser som sikrer at Forsvaret overtar som operatør. Da er det svært umusikalsk å be om et sivilt alternativ, sier Arne Markus Svendsen, nestleder i NOF.

De som i dag drifter redningsbasen i Tromsø, CHC Helikopter Service, syns ikke det er like umusikalsk.

– Vi tenker det er veldig lurt av regjeringa å utrede en mulig fortsettelse med sivil drift i Tromsø. Vi mener det er den beste for redningstjenesten i Tromsø og på Svalbard å ha en sivil operatør, og å la militæret fortsatt ha de seks andre basene. Det er bra for norsk redningstjeneste å ha to parter.

Det sier baseleder for redningshelikopterbasen i Tromsø og Sysselmesterens helikoptertjeneste på Svalbard, Kjell Lundin.

Justisministeren har gitt svar til Stortinget på dette. De ønsket å se hvilke erfaringer de gjorde seg med redningshelikopteret SAR Queen, som ble tatt i bruk av 330 skvadron i 2020.

Mener sivile styrker beredskapen

CHC Helikopter Service har nå 3,5 års erfaring med å drifte de to redningstjenestene. De samarbeider i det daglige med 330 skvadron.

Lundin understreker at de jobber godt sammen, og på ingen måte ønsker å sette tjenestene opp mot hverandre.

Tvert imot, de ønsker å belyse at det finnes fordeler med å ha to parter i redningstjenesten i Norge.

Baselederen sier at det å ha to typer redningshelikoptre, gjør tjenesten mindre sårbar.

– Når du har en helikoptertype, og du får problemer med det, risikerer vi at alle helikoptrene blir satt på bakken samtidig. Det har skjedd før. Med flere helikoptertyper, vil det si at de andre typene kan fly videre og gi oppetid i redningstjenesten.

Baselederen peker også på at det kan gi noen ulemper på Svalbard om redningstjenesten blir militær.

– Det er jo noen som mener at det kanskje ikke er lurt å ha 330 skvadron på Svalbard. Det er noe med Svalbardtraktaten og det politiske klimaet, som gjør det verdt å spørre om det er lurt i det politiske bildet. Det får politikerne tenke seg godt om før de gjør noe, sier han.

I løpet av de 3,5 årene de har drevet tjenesten, har de hatt nærmere 2.000 flytimer på redningshelikoptrene sine.

De har løst omkring 800 oppdrag.

Ifølge Lundin er tilgjengeligheta og oppetida til helikoptrene på 99,9 prosent.

– Vi vet at Hovedredningssentralen og UNN er godt fornøyd med det vi leverer. Vi leverer også over det som er kravet i kontrakten vi har med Justisdepartementet.

NOF: – Klart det vil koste

Svendsen i NOF er sier de er fornøyd med de sivile redningshelikoptrene som en midlertidig løsning.

– Redningshelikoptrene som driftes i Tromsø gjør en kjempejobb. Men vi kan ikke sammenligne det med en militærbase. Et militært helikopter vil også kunne benyttes i kriser og krig. Vi trener på det i dag, helikoptrene er rigget også for kriseoperasjoner i kriser og krig.

Han påpeker at rekkevidda til SAR Queen er lengre enn de sivile sine.

Han allerede tatt saken opp fra talerstolen på en LO-konferanse, og med sentrale personer i LO og Arbeiderpartiet.

De mener regjeringa ikke følger stortingets vedtak, når de utreder muligheten for å fortsette med en sivil helikopterbase i Tromsø.

– Det er klart det vil koste mer med militære helikopter enn sivile. I tida vi er inne i, med historisk opptrapping av Forsvaret, er det smått uvirkelig hvis det vurderes et sivilt alternativ. Forsvaret eier tomta på Langnes og er klar til å bygge. De mangler bare at noen trykker på play.