Justisministeren lover å legge frem samtykkelov før påske

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) forsikrer at det vil komme et forslag om ny samtykkelov i god tid til at Stortinget får gitt den en skikkelig behandling før stortingsperioden er over. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Den varslede samtykkeloven kommer til Stortinget før påske, forsikret justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da hun ble stilt til veggs torsdag.

• 

• NTB

Torsdag 12. desember kl. 14:34

– Forslaget om en ny samtykkelov vil komme til Stortinget tidsnok til at det kan behandles i løpet av denne perioden. Mer spesifikt vil det si før påske, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) fra Stortingets talerstol torsdag ettermiddag.

Hun presiserte at forslaget kommer «før den datoen Stortinget setter som siste frist for å få sakene behandlet». Det betyr normalt før påske.

Allerede for tre år siden, da Arbeiderpartiet og Senterpartiet meislet ut Hurdalsplattformen, ble det varslet at regjeringen skulle få på plass en ny samtykkelov. Siden den gang har straffelovsutvalget kommet med sine anbefalinger til endringer i loven.

Nå har det gått ytterligere to år, og offentligheten har hørt lite annet enn gjentatte forsikringer om at loven kommer, men lite konkret om når.

– Støver ned hos Mehl

Det er avgjørende at Stortinget får nok tid til å gi regjeringens forslag grundig og skikkelig behandling, ifølge stortingsrepresentant og leder i Oslo MDG, Sigrid Zurbuchen Heiberg.

– Jeg frykter at prosessen med ny samtykkelov blir trenert og at forslaget kommer sent til at det får en reell behandling, sa hun fra talerstolen.

Les også: Ikke bær andres skam

Samtykkeloven skal sette opp rammene for hva som juridisk sett skal omfattes av voldtektsbestemmelsen i straffeloven, og hva som skal kunne regnes om kvalifisert samtykke til å ha sex med en annen person.

– Det var ventet at dette skulle behandles på Stortinget før sommeren, men saken ligger bare og støver hos Justisdepartementet, sier Heiberg til NTB.

– Begynner å bli kritisk

I Stortinget torsdag avkrevde hun justisministeren svar på hvor det blir av den varslede loven.

Det begynner å bli kritisk å få en reell samtykkelov på plass, hvis det skal skje i denne stortingsperioden, mener hun.

– For hver dag som går, risikerer en ny person å ikke få sin overgrepssak behandlet etter konseptet om at kun ja er ja. Når kommer statsråden til å legge fram forslag til ny samtykkelov, og hvordan kan statsråden garantere at den nye voldtektsbestemmelsen faktisk blir samtykkebasert? poengterte hun.

Mehl: – Stort arbeid

Det skal gjøres «et stort arbeid på et svært komplekst rettsområde», ifølge Mehl. Det arbeidet omfatter dessuten langt mer enn bare voldtektsbestemmelsen. Regjeringen ønsker å gå gjennom hele seksuallovbruddskapittelet i straffeloven og tette eventuelle andre huller.

– Det er viktig for meg og regjeringen at straffeloven formidler på en klar og tydelig måte at ingen er seksuelt tilgjengelige før de gir uttrykk for at de ønsker sex. Derfor ønsker vi å gjøre endringer, og vi vil legge fram en samtykkelov, understreket Mehl.

I Hurdalsplattformen fra 2021 heter det at regjeringen skal komme med en endring i straffeloven slik at ordlyden skal tydeliggjøre at seksuell omgang uten samtykke, er forbudt og definert som voldtekt.

I høst ga SVs Andreas Sjalg Unneland uttrykk i Klassekampen for at han mener det er uforståelig at det fremdeles ikke har kommet noe lovforslag fra regjeringen. Selv mener han at det begynner å haste.

Også justispolitisk talsperson Hadia Tajik i Arbeiderpartiet ga i samme avis uttrykk for at det begynner å haste.