Julestafetten 2025: Cathrine Grøndahl

Andre jurist ut i årets julestafett har gitt ut seks diktsamlinger, er tekstilkunstner – og fast forsvarer i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Men sistnevnte er det nå slutt på, for like før jul kunngjorde Cathrine Grøndahl at hun kaster kappen for godt. I januar starter hun som jurist i byggesaksavdelingen til Nesodden kommune, der hun særlig skal jobbe med ulovlighetsoppfølgning. 

– Gratulerer med ny jobb! Hva var det som fikk deg til å legge bevillingen på hylla og starte i kommunal forvaltning i stedet?

– Jeg ville gjøre noe nytt etter å ha vært advokat i over 20 gode år, og både fast forsvarer og fast bistandsadvokat. Artiklene til NRK om naturtap, «Norge i rødt, hvitt og grått», gjorde inntrykk. Der opptrådte ekspert i miljørett, Nikolai Winge, og påpekte feil i kommunal praksis etter plan- og bygningsloven. Det førte til at jeg tok et semesteremne ved UiO i bærekraftig arealforvaltning, og ble begeistret for plan- og bygningsloven. Av alle lover! Den er kalt Norges viktigste miljølov, og tegner opp en vakker modell for demokratisk styring av arealbruk. Selv om resultatet i praksis ikke alltid blir så vakkert. Med min bakgrunn tror jeg det kan passe bra å følge opp ulovligheter etter denne loven og friluftsloven. Jeg er vant til å vurdere bevis og lovhjemler nøye, og tenke på rettssikkerhet ved inngrep fra det offentlige. Ikke minst er jeg vant til konflikter. Kampen om strandsonen er viktig. Og hvem vil ikke ta båten til jobb på nydelige Nesodden?

– Personlig har jeg aldri hatt båttur i havnebassenget i januar så høyt på ønskelisten, men jeg hører folk skryte av det, ja. Sprekt! Foruten karriereskifte – hva var den mest krevende saken i 2025?

– Det er vrient å velge, for saker krever sitt på ulike måter. Den mest arbeidskrevende var en sak om grov hvitvasking av 73 millioner kroner, med fem tiltalte og kobling til organisert narkotikakriminalitet. Det var et nokså maskulint felt av advokater og tiltalte, hvor jeg vanligvis ikke stiller. Lærdommen her var at jeg lærte at jeg likevel passet fint inn, og at de andre advokatene var både hyggelige og hardtarbeidende. Vi prøvde også å lære oss tekniske detaljer om kryptooverføringer, uten hell.

– Det har vært mye snakk om arbeidspresset for unge ambisiøse i de største advokatfirmaene i år. Er dette noe det må slås hardere ned på? Eller heller du mer mot at det er frivillig å gå akkurat den karriereveien?

– Et vanskelig spørsmål. Det er jo noe rart med at en ambisiøs ny fullmektig ikke skal kunne få jobbe like mye som en prinsipal. På den annen side vet jeg ikke hvor «frivillig» det oppleves i lengden. Det skviser ut advokatfullmektiger som også ønsker tid med familie, barn og venner, og som er interessert i andre deler av tilværelsen. Mange blir bedre advokater av et allsidig liv, fordi vi skal forstå og vurdere bevis fra ulike livsområder. Jeg kjenner ikke de største advokatfirmaene fra innsiden, men ser for meg at arbeidspresset ville gå ned hvis man justerte ned egne forventinger om skyhøy omsetning, og klienters forventninger om bistand 24/7.

– Hvor mye jobbet du selv som ung advokat?

– Jeg hadde rukket å bli 32 år da jeg startet som advokat, og fikk raskt to barn, som også krevde sitt. Det var en ganske normal arbeidstid, men med ekstra innsats rundt mer krevende rettssaker.

– Du får diktatorisk makt til å beslutte én lovendring. Hva velger du? 

– Da ville jeg ha endret reglene om sakskostnader i tvisteloven, slik at miljøsøksmål ikke ble uoverkommelig dyre, i tråd med Århuskonvensjonen.

– Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilket utdannelse ville du helst valgt?

– Det var omvendt for meg. Juss var endestasjonen. Før jussen var jeg innom psykologi, religionshistorie og filosofi. Alle de studiene ligger nok mitt hjertet nærmere. I de senere årene har jeg tenkt at det hadde vært spennende å gå på en kunstskole og lære mer om visuell kunst og særlig tekstiler. Jeg har en sidepraksis med å lage tekstilbilder, blant annet fra rettssaler.

– Hvem har du lært mest av i din karriere?

– Jeg må nok innrømme at det er fra min samboer, kollega og etterhvert kontorfelle, Frode Sulland. Han er både svært kunnskapsrik og sjenerøs med å dele av sin kunnskap.

– Da var julefreden sikret. Klarer du velge én bok, film eller plate som har betydd mye for deg?

– Den boka som betydde mest for meg i tidlige år er «Nihilisme. Et ung menneskes forsøk på å orientere seg» av filosofen Gunnar Skirbekk. Tittelen er beskrivende. Boka har både et alvor og et ungt driv i sin jakt etter meningen med det hele gjennom ulike filosofiske retninger. Den drev meg ut i filosofistudier.  

– Hvilken tradisjon er viktigst for deg i julen?

– Den aller vanligste, vil jeg tro. Å få til en varm og feststemt julaften med den nærmeste familien.

– God jul! Og lykke til med nesoddferga!