Julestafetten 2024: Lotte Tvedt

EØS-rett kan være vanskelig nok for seende. Førstemann ut i årets utgave av Julestafetten på Rett24 har ikke bare gjennomført jusstudiene, og fått seg jobb i en av landets mest prestisjetunge advokatvirksomheter, uten å kunne se: I år ble hun den første blinde personen til å prosedere i EFTA-domstolen. Lotte Tvedt begynte som fullmektig hos Regjeringsadvokaten nesten rett fra studiet i 2018, og fikk bevillingen i 2020.

– Hva var den mest krevende saken du jobbet med i 2024?

– Det var utvilsomt ESAs traktatsbruddsøksmål mot Norge om tilgang på sykehustjenester i andre EØS-stater som min kollega Andreas Runde og jeg avsluttet med muntlig høring i mars. Saken har pågått hos ESA i nærmere 15 år, og jeg tror ikke jeg var den eneste som var dypt lettet idet den ble tatt opp til doms. Det er en sak som var fryktelig morsom og krevende å jobbe med faglig sett, men som også minnet meg på hvor mye jeg ennå har igjen å lære både som jurist, men ikke minst som prosjektleder.

– Imponerende hva du har fått til! Enn om du får diktatorisk makt å beslutte én lovendring – hva velger du?

– Samtlige digitale plattformer og nettsider, også de som ikke er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet. I dag stilles det få krav til at saksbehandlingssystemer og andre arbeidsverktøy skal være mulig å bruke for synshemmede, selv om det er fullt mulig teknisk sett. Jeg vil påstå at dette er blant de viktigste grunnene til at flere synshemmede står utenfor arbeidslivet; selv med utmerkede akademiske resultater er en søker lite interessant for en arbeidsgiver dersom vedkommende trenger hjelp til alt fra å opprette et dokument til å lagre en e-post på riktig sak. Det er dypt frustrerende å vite at dette er noe som ikke skyldes inkompetanse hos brukeren, men at systemene ofte ikke er laget for sånne som oss.

– Var advokatkarrriéren planlagt?

– Jeg har alltid villet bli jurist, men av flere grunner tenkt at akkurat advokatyrket ikke er noe for meg. Samtidig kunne jeg ikke unngå å legge merke til at Regjeringsadvokaten til stadighet var involvert i saker jeg syntes var høyst interessante, og da de først hadde en utlysning ute samtidig som jeg nærmet meg endt studium søkte jeg like gjerne med helt lave skuldre og litt tvilende. Det har jeg overhodet ikke angret på.

– Det har i år vært mye snakk om det voldsomme arbeidspresset for unge ambisiøse i de største advokatfirmaene i år. Synes du dette virker som noe det må slås ned på? Eller heller du mer mot at det er frivillig å gå akkurat den karriereveien?

– Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler er der av meget gode grunner. De færreste av oss presterer vårt ypperste når vi allerede er utslitt, og over tid går for stort arbeidspress utover helsen. Som ung og fersk er det ofte fristende å ha lange og intense arbeidsdager både for å få vist seg frem og for å samle erfaring, men nettopp da er det arbeidsgivers oppgave å sørge for at det holdes innenfor det forsvarlige. Gjør man ikke det går det ikke bare ut over den enkelte arbeidstakeren, men også utover hele bransjen som mister mange talenter.

– Hvor mye jobbet du selv i starten av karrieren?

– En del.

– Har du en bok du kan anbefale å lese?

– Jeg liker ikke å gi bokanbefalinger til mennesker jeg ikke kjenner godt – litterær smak er personlig og avhenger av så mange faktorer. Jeg synes imidlertid alle burde gjenlese den eller de bøkene de likte best som barn. Den såkalte barnelitteraturen er full av skatter som voksne kan ha minst like stor glede og nytte av. For øvrig fortjener Jenny Erpenbeck enda flere norske lesere.

– Usikker på om jeg ville fått like mye glede av Pelle og Proffen-bøkene i dag, men barna mine har elsket dem! Hvis du ikke skulle vært jurist, da? Hvilket utdannelse ville du valgt?

– I spesielt arbeidskrevende perioder fantaserer jeg stadig om å hoppe over til litteraturvitenskap. Tenk å kunne dedikere hele arbeidsdager til Ibsens barneofre eller kolonialistiske undertoner hos Brontë-søstrene! Jeg tror også jeg hadde trivdes godt som psykolog, skjønt enkelte familiemedlemmer mener at mitt biske vesen ville ha skremt bort de fleste pasienter.

– Litt psykologi kommer kanskje godt med i tvisteløsningen også. Hvem har du lært mest av i din karriere?

– I mer overordnet forstand er Louis Braille årsaken til at jeg overhodet har noen karriere. I 2025 er det 200 år siden han lanserte punktskriften, og derved sørget for at jeg og alle andre blinde ikke lever som analfabeter. Uten skrift ville min verden ha vært forferdelig begrenset. Mer jus-spesifikt er det alle dyktige kolleger jeg har, og har hatt, gleden av å samarbeide med hos Regjeringsadvokaten. Det var først da jeg begynte hos RA at jeg aksepterte at gruppearbeid kan ha noe for seg.

– Gruppearbeid har aldri vært min sterke side, det må jeg innrømme. Hvilken tradisjon er viktigst for deg i julen?

– Jeg har to: For det første leser jeg bestandig samtlige syv «Harry potter»-bøker hver jul. Om omstendighetene tillater, begynner jeg gjerne på den første mens jeg sitter på toget hjemover. For det annet må samtlige hovedingredienser i julemiddagen være dyrket hjemme i Rogaland. Dyrket, ikke oppavlet – vi spiser vegansk, må vite.

– Klimaet takker deg! God jul!