Jobbnekt for over 200 på jernbanen – mangler fagbrev: – Får store konsekvenser

Ikke alle som jobber for Bane Nor, har kompetansen som kreves, mener staten.

Ikke alle som jobber som leder for elsikkerhet (LFS) for Bane Nor, har fagbrev. Det reagerer Direktoratet for beredskap og sikkerhet (DSB) på. Foto: Javad Parsa / NTB

En årelang strid mellom Bane Nor og staten er avgjort. Mange som jobber på høyspentanleggenehøyspentanleggeneelektrisk spenning høyere enn 1000 volt vekselstrøm eller 1500 volt likestrøm for selskapet, er ukvalifisert. De mangler fagbrev i elektrofag.

Dette må nå ryddes opp i, mener Direktoratet for beredskap og sikkerhet (DSB) og Justis- og beredskapsdepartementet. Bane Nor har inntil nå ment at disse medarbeiderne ikke trenger fagbrev.

Nå tvinges de til å sette inn folk med fagbrev.

I 2020 advarte Bane Nor i et brev om at det «vil få store konsekvenser» for de ansatte og fremdriften i ulike prosjekter.

Ulykke i 2018

Striden handler kort fortalt om dette:

Etter en ulykke på et høyspentanlegg i 2018 har DSB og Bane Nor kranglet om hvilke kvalifikasjoner som kreves for å utføre enkelte oppgaver på disse anleggene. Enkelte av disse arbeidene utløser krav til en leder for elsikkerhet (LFS). Spørsmålet har vært om disse LFS-ene må ha fagbrev eller ikke.

Tognettet i Norge får strøm av elektriske anlegg langs linjene. Flere av disse er såkalte høyspentanlegg, som stiller strengere krav til sikkerhet ved vedlikehold og driftsarbeid.

Hvis det skal graves i en mast eller en skinne skal kobles fra, skal kretsen brytes og strømmen kobles ut. Da er det krav om å ha en LFS. Det samme gjelder ved avsporinger eller andre ulykker, slik at det ikke er strøm i området.

Det trengs ikke nødvendigvis mange slike på et prosjekt. De er likevel viktige for å få ting til å gå rundt.

Kan gi forsinkelser

Dette vil få store konsekvenser for selskapene som leier ut LFS-er til Bane Nor. Det forteller flere i bransjen som Aftenposten har snakket med.

– Vi ønsker oss en overgangsperiode på tre år, sånn at vi får områdd oss, sier Gina Marie Qvale, leder for infrastruktur i Entreprenørforeningen.

I tillegg kan det gi stor risiko for økte kostnader og forsinkelser.

– Det kommer på toppen av et allerede etterslep på jernbanen, sier hun.

Entreprenørforeningen har i en e-post bedt departementet om et møte om saken. I e-posten skriver Qvale at flere vedlikeholdsprosjekter allerede er satt på pause grunnet mangel på LFS-er.

– Må se på tiltak

Inntil nå har Bane Nors interne kurs vært LFS-enes minstekrav. Men 216 av de 545 personene som har vært godkjent som LFS, mangler fagbrev.

– De nye kravene betyr at vi må se på våre egne rutiner og hvordan vi kan organisere arbeidet annerledes. Vi vil derfor se på tiltak knyttet til dette, skriver pressesjef Anne Kirkhusmo i Bane Nor i en e-post.

Hvilke konsekvenser det kan få på sikt, må de komme tilbake til.

Bane Nor kan ikke i dag svare på hvor lang tid de trenger på å få på plass personer som oppfyller de nye kravene.

– Dette har ingen umiddelbar påvirkning på togtrafikken. Vi jobber med å få oversikt over konsekvenser for trafikk, pågående vedlikeholdsarbeid og utbyggingsprosjekter. Så langt har det fått mindre konsekvenser for vedlikeholdsarbeider i Sør-Vest, skriver hun.

– Hvor mange prosjekter vil bli stanset eller påvirket av dette?

– Vi jobber nå med å kartlegge dette, og kommer tilbake med svar på det når denne er klar.

– Vanskelig situasjon

Ulykken som utløste konflikten om LFS-enes kompetanse, skjedde i 2018. I 2020 kom det første vedtaket om at LFS-ene trenger fagbrev. Bane Nor klaget kort tid etter. Først nå er saken avgjort av Justis- og beredskapsdepartementet. Og Bane Nor får ingen tid til å omstille seg.

Vedtaket setter Bane Nor i en vanskelig situasjon, skriver Kirkhusmo i Bane Nor.