Jo, boligkrisen kan løses

Foto: Tornes, Erik

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm fremstiller boligproblemene i Oslo som uløselige. Det er de ikke.

For 100 år siden var boligprisene her i landet langt høyere enn de er i dag. Frem til 1970-tallet sank de. Det skjedde ikke av seg selv.

Arbeiderpartiets aktive boligpolitikk sørget for massiv boligbygging, lavere boligpriser og at selveierandelen gikk fra 50 til 80 prosent. Disse bragdene forsvinner imidlertid ofte i skyggen av de negative konsekvensene, som «penger under bordet» og kø for å skaffe seg bolig.

Ulempene bør ikke overses. Samtidig er det ikke som om dagens system kommer uten ulemper: Siden dereguleringen på 1980-tallet har boligprisene økt, det bygges færre boliger, og andelen selveiere står stille.

En mer aktiv boligpolitikk er hverken umulig eller urealistisk. Det er bred politisk enighet om i det minste to målsettinger: redusere boligspekulasjon og øke antallet studentboliger. Det som mangler, er vilje til å sette inn sterke nok tiltak.

Regjeringer fra både høyre- og venstresiden har forsøkt å bremse boligspekulasjon gjennom å øke skattleggingen av sekundærbolig. De siste 11 årene har Stoltenbergs, Solbergs og Støres regjeringer økt formuesverdien av sekundærboliger fra 50 til 100 prosent. Målet har vært å vri investeringer til andre næringer, men også å redusere presset i boligmarkedet og dermed redusere prisen. Det er blitt litt færre sekundærboliger, men den økte skattleggingen har ikke vært nok til å påvirke prisen.

Ett mulig tiltak for å gjøre boligspekulasjon mindre attraktivt er å innføre strengere regulering av husleie. Det vil gjøre det vanskeligere å tjene penger på utleie. En positiv bieffekt er at strengere regulering vil gi mer forutsigbarhet for leietagere.

Færre utleide sekundærboliger vil imidlertid gjøre et allerede presset leiemarked enda verre. Men boligmarkedet er ikke uhåndterlige naturkrefter. Myndighetene kan ta grep. Det gjør de til en viss grad allerede.

Det er bred politisk enighet om å fortsette å bygge flere studentboliger. Men det går altfor sakte. En kraftig oppjustering av studentboligbyggingen ville hatt positive innvirkning på hele boligmarkedet.

Astrid Hauge Rambøl, utreder, Manifest Analyse