– Jeg pleier å si til studentene mine at det er én 365-dels sjanse for at vi feirer på riktig natt, sier Gunnar Haaland, professor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen.
Fire fortellinger
Hva vet vi egentlig om når Jesus ble født? I Bibelen blir historien om Jesus fortalt fire ganger: I evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes.
Av dem er det bare Matteus og Lukas som skriver om Jesu fødsel.
- Juleevangeliet vi er vant til å høre på julaften – med krybbe, gjetere og engler – står i Lukas-evangeliet.
- Mens det er Matteus som forteller om vismennene fra øst som kom med gull, røkelse og myrra.
– Fan fiction
Jorunn Økland er professor ved Universitetet i Oslo og leder av Bibelselskapets oversettelsesutvalg.
Hun understreker først at tidspunktet for Jesu fødsel ikke regnes som et viktig spørsmål i bibelforskningen.
– Det som er viktig med Jesus i evangeliene, og senere i kristendommen, handler mer om hans lidelse, død og oppstandelse, sier Økland.
De eldste tekstene, som Paulus’ brev og Markus’ evangelium, er ikke opptatt av Jesu barndom. Det er først i de senere tekstene, som Matteus og Lukas, at dette blir et tema.
– Det er nesten som fan fiction, sier hun lattermildt:
– Folk ville vite mer og mer om Jesus, og så begynte fortellingene å vokse fram i evangeliene.
Økland viser også til utviklingen av tradisjoner:
– Å feire Jesu fødsel 24. desember handler mer om å tilpasse seg eksisterende høytider, som midtvinterfeiringen i Romerriket, enn historisk nøyaktighet.
– Hadde allerede fri
Det samme mener Anna Rebecca Solevåg, professor i Det nye testamentet ved VID vitenskapelige høgskole.
– Feiringen av Jesu fødsel 24. og 25. desember begynte først etter at kristendommen ble en offentlig anerkjent religion i hele Romerriket. Dette skjedde i det fjerde århundre, sier Solevåg.
Hun forklarer at valget av dato mest sannsynlig var praktisk motivert:
– Man endret en festival som opprinnelig var rettet mot romerske guder og solens feiring, til en kristen høytid. Siden festivalen allerede var etablert, og folk hadde fri og laget god mat, ble det naturlig å gjøre den til en feiring av Jesus.
Basert på historiske referanser fra Bibelen mener hun at Jesu fødsel kan anslås å ha skjedd mellom år 6 og 4 før vår tidsregning.
Også Solevåg understreker at evangeliene ikke er ment som historiske beretninger:
– Formålet deres er å overbevise leserne om at Jesus er Guds sønn og Messias.
To turer til Betlehem?
Torleif Elgvin er professor emeritus i bibelfag og jødiske studier ved NLA Høgskolen.
Han tar utgangspunkt i at både Matteus og Lukas skriver at Herodes var konge – og at «hele verden skulle innskrives i manntall».
– Herodes den store døde etter all sannsynlighet fire år før vår tidsregning. Og den eneste folketellingen av skattemessige årsaker i Syria og Judea, den skjedde i år 6 etter vår tidsregning, sier Elgvin.
Han forteller at en engelsk forsker nylig har foreslått at Lukas taler om to besøk i Betlehem, altså på begge disse tidspunktene:
– Josef kom til sin opphavsby Betlehem, der han fortsatt hadde eiendom, «for å la seg innskrive der sammen med Maria, som hadde vært gravid da hun var forlovet med ham». Slik ville Lukas forklare hvorfor en familie fra Nasaret hadde født sin sønn i Betlehem, sier Elgvin.
Han trekker også frem en mindre kjent folketelling av romerske borgere i år 9 før vår tidsregning.
– Jeg har lurt på om Jesus kan ha vært født ved den tellingen av romerske borgere i år 9 før vår tidsregning, og at han er omtrent to år gammel når vismennene kommer frem i år 7 før vår tidsregning. Vi vet ikke hvor gammel Jesus eventuelt var da. Men at Herodes ifølge Matteus drepte guttebarn opptil to år, kan jo passe med at Jesus ikke var nyfødt da vismennene kom frem, sier Elgvin.
Denne teorien passer også med en teori fra astronomen Johannes Kepler (1571–1630): at Betlehemsstjernen egentlig er en sammenstilling av planetene Jupiter og Saturn.
– Jupiter og Saturn går opp tett på hverandre i stjernebildet Fiskene i år 7 før Kristus. Det er helt spesielt, for det er hundrevis av år mellom hver gang det skjer, sier Elgvin.
– Én 365-dels sjanse
Professor Gunnar Haaland setter ikke to streker under noen av svarene.
– For å gjøre det enda mer komplisert, så vet vi ikke med sikkerhet når Herodes døde heller. Noen mener han døde i år 1 før Kristus i stedet, sier Haaland.
– Og Herodes’ død knyttes også til et astronomisk fenomen, nemlig en måneformørkelse. Det var en måneformørkelse i år 4 før Kristus, som man pleier å trekke frem. Men det var også to måneformørkelser i år 1 før Kristus. Hvis Herodes døde i år 1 før Kristus, vil Jesu fødsel havne veldig nær vår tidsregnings begynnelse. Og den munken som gjorde denne beregningen på 500-tallet etter Kristus, vil ha mye mer rett enn vi vanligvis tilskriver ham.
– Hvor pålitelige er egentlig de ulike kildene?
– Alle kilder må vurderes ut fra sin sjanger og hva de vil. Særlig Lukas er opptatt av å forankre fortellingen om Jesu fødsel historisk og politisk. Han sier at Herodes var konge i Judea og Tiberius keiser. I kapittel to nevnes Kvirinius i Syria. Så på en måte er det en tekst som ber om å bli tatt på alvor som historisk beretning. Men samtidig kommer det engler, englekor og ekstraordinære ting.
– Tror du ikke på englene?
– Jo, jeg tror, og jeg synger «Ære være Gud i det høyeste» og «Hellig, hellig hellig» sammen med englene hver søndag. Men jeg konstaterer bare at evangeliene i det ene øyeblikket forankrer seg politisk, og i det neste blir Jesus født av en jomfru og englene synger. Så det er et spenn der.
Mer om ...
Stallen:– Stallen er morsom, for den er ikke nevnt direkte. Det står at Jesus ble lagt i en krybbe, sier Gunnar Haaland.
– Men så bygger fantasien vår et tak over den krybben og plasserer husdyr der. Vi kaller det stall på norsk, men vi mener egentlig fjøs.
Det står ikke noe sted i Bibelen at det var tre – og det står heller ikke at de var konger.
– Det var ikke «de hellige tre konger», sier Torleif Elgvin.
– Det var noen vismenn fra øst. Matteus nevner ikke antall, bare at de hadde med seg gull, røkelse og myrra. Og så sier kunstnerne og tolkerne at da må det ha vært tre: én som bar gull, én som bar røkelse, og én som bar myrra. Og så sier en profeti fra Jesaja (kapittel 60) at konger skal gå mot hans soloppgang. Dermed lager man plutselig konger av dem også. Kunsterne trenger jo litt mer enn den korte bibelteksten, sier Elgvin.
VG-medarbeiderne Matteus (Ketner), Marcus (Husby), Lucas (Weldeghebriel) og Johannes (Gorset) har vanligvis andre arbeidsområder, men fant det av en eller annen grunn naturlig å samarbeide om denne artikkelen. Bidragene fra hver av de fire har en felles kjerne, men avviker litt i detaljene.