Jeg vil avkrefte Kjetil Rolness’ sure betraktninger

Bygget i Oslo viser et samfunn som satser på kunnskap og samhandling, samtidig som det skjermer nærområdet og forbedrer gangforbindelser, skriver innleggsforfatteren. Foto: RATIO/Statsbygg

Her kommer et annet blikk på Livsvitenskapsbygget.

Spaltist Kjetil Rolness tar 8. november nok en retorisk lay-up i en tom gymsal når han etter en søndagstur i nabolaget har kokt sammen en angstfylt skildring av Livsvitenskapsbygget på Sogn. Som historien viser, kan et narrativ som gjentas ofte nok, feste seg og påvirke selv den mildeste bestemor.

Derfor vil jeg tilby et annet blikk – og kanskje avkrefte noen av Rolness’ mest magesure betraktninger – i håp om at moderne arkitektur også kan få oppleves som all right.

Tilpasset sine omgivelser
Sykler man fra Vinderen langs Ring 3, ser man hvor langt ned i terrenget bygget er lagt. Det kunne ligget høyere og tettere på veien, men er senket for å bevare siktlinjer og skjerme mot støy. Det er hensyn, ikke arroganse.

«Akutt svekket livslyst»?
Tvert imot. Bygget symboliserer viljen til å satse på forskning, utvikling og medisinske fremskritt i offentlig regi. Det er vi som finansierer det – og det burde gjøre oss stolte, ikke mismodige.

Mer natur, ikke mindre
Prosjektet styrker den blågrønne forbindelsen mellom Sogn og Blindern. For oss som faktisk brukte traseen før, er det tydelig at dette blir bedre enn før. God byutvikling handler om nettopp dette: mer av det som funker, mindre av det som ikke gjør det.

En fasade med dybde
Fasaden trapper seg lagvis langs vannet og gangveien. Varierende høyder og avstander skaper gode mellomrom – «negative rom» – som gir lys, luft og opplevelser, og samtidig skjermes mot veistøy.

Et blikk mot fremtiden
Et bygg som skal bidra til å løse kreftgåten, fortjener et formmessig blikk fremover, ikke tilbake til en tid da kirurgene ikke vasket hendene. (Og for ordens skyld: 80 prosent av dem jeg spurte i kantinen på Arkitekthøgskolen (AHO) i dag, var enige.)

Et symbol på vilje og fellesskap

Bygget viser et samfunn som satser på kunnskap og samhandling, samtidig som det skjermer nærområdet og forbedrer gangforbindelser. Dette er ikke et «Dødsvitenskapsbygg», men et bygg for liv, kunnskap og fellesskap – og for oss som passerer på vei til kolonihagen for å dra på epleslang. Kan det egentlig bli bedre?