Jeg var null forberedt på at puppene skulle leve sitt eget liv og bli femdobbelt så store

Amming er noe av det vanskeligste, rareste og mest krevende jeg har gjort, skriver Astrid Dyson. Foto: Shutterstock, NTB

På tide å bytte ut podkastrommet med ammerom?

Amming er noe av det vanskeligste, rareste og mest krevende jeg har gjort. Ingen fortalte meg om omfanget, smerten eller tiden det tar. Ikke min egen mor (som riktignok ga meg h-melk en periode – ikke spør, ja, jeg overlevde), ikke seksualundervisningen, ikke naturfagstimene.

Nå skal jeg forklare hva amming er, mest for at arbeidsgivere (som nekter å gi betalt ammefri) skal forstå at amming er hardt arbeid. Og at det strengt tatt er nødvendig for at de i fremtiden skal ha flere ansatte å velge mellom.

Ja, vi kan gi morsmelkerstatning. Men hva hvis det blir fabrikkstopp? Hva om ingrediensene forsvinner? Eller babyen ikke tåler den? Jeg shamer ikke morsmelkerstatning, men poenget mitt er at amming er det mest naturlige og livsviktige vi kan gi våre nyfødte barn. Og det er en jobb.

Dette var amming for meg (og mest sannsynlig også for deg):

• Ekstremt vondt. Jeg var null forberedt på at puppene skulle leve sitt eget liv og bli femdobbelt så store. Hva i all verden? De vokser ut av dimensjoner, og hvis man ikke får betalt ammefri, går man ikke bare konk på tid, men også på penger – fordi man må investere i sabla dyre amme-BH-er som klarer å løfte disse nye elementene på kroppen. Ja, det føles som om du plutselig har fått påmontert to nye kroppsdeler.
• Brystene blir «pissed off». Om du ammer ofte, kan brystene begynne å overprodusere melk. Resultat? Sprengte, steinharde pupper som nekter å slippe ut en dråpe. Jeg husker en natt da jeg ringte legevakten og gråt av smerte. Brystene mine var sprengt, babyen klarte ikke tømme dem, og jeg satt i sengen som en oppblåsbar puppedame og gråt av smerte. Typen hadde null anelse, hvordan kunne han hjelpe meg? (Løsning: To Paracet eller Ibux hver tredje time, ispakker, og for guds skyld – ikke amme mer enn hver fjerde time til smertene roer seg. Trust me.)
• Matbudsjettet ditt eksploderer. Amming forbrenner 500–700 kalorier pr. dag. Det er som å løpe en halvmaraton i uken. Du blir sulten, som i «jeg kunne spist en hel okse akkurat nå». Hvis arbeidsgiveren din ikke forstår at du trenger påfyll, eller lar deg få ammefri til å fôre deg selv, i tillegg til å amme barnet ditt, si opp jobben i dag.
• Jeg ble stuptørst. Om sjefen din kunne gitt deg vann intravenøst mens du jobber, hadde det vært en fordel. Kroppen bruker enorme mengder væske på å produsere melk. Bare nevner det.
• Hormonfest. Graviditeten var en hormonfest, men kjære arbeidsgiver – festen slutter ikke etter fødselen. Noen gråter når de ammer. Noen føler seg deprimert. Østrogen og progesteron synker, noe som kan gi tørrere slimhinner og lavere sexlyst. Om du ikke vil ha gråtende ammende mødre i kontorlandskapet, er det på tide å vurdere fleksitid. På tide å bytte ut podkastrommet med ammerom?
• Ydmykelse på høyt nivå. Jeg glemmer heller aldri barnelegen som, med en kvinnelig assistent til stede, nølende tok på brystet mitt da jeg spurte: «Er det meningen at puppene skal være så harde og vonde?» Han la hånden forsiktig på meg og mine harde appelsiner. «Eh, ja, dette ser og kjennes normalt ut.» «Javel,» sa jeg og følte meg dum, litt som om jeg tvang legen til å beføle mine «normale» pupper.

Jeg ammet i tre år (2 x 1,5 år). Tre år. Nyfødte ammes ofte opp til 12 ganger i døgnet, noe som tilsvarer 35–40 timer pr. uke – altså en fulltidsjobb. (Og det er før vi regner med pumping, sterilisering, hormonfest og håndtering av søvnunderskudd.)

Så, til alle lærere og ansatte der ute: Skriv ut denne teksten. La arbeidsgiveren din lese. La elevene lese. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg om amming på et annet nivå enn et bilde av en ku eller en smilende kvinne som ammer et barn. (Jeg hadde likevel gjort det igjen. Og igjen. Og igjen.)