Jeg tar for gitt at Aftenpostens ledeskribent har fast stilling. Da skal man argumentere godt.

I Norge skal vi ha et forutsigbart og trygt arbeidsliv, skriver Tonje Brenna. Foto: Javad Parsa, NTB

Dypest sett handler det om respekt for folk og behovet alle har for trygghet i hverdagen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg tar for gitt at Aftenpostens ledeskribent har fast stilling. Da skal man argumentere godt når man angriper regjeringen for å ønske dette som et gode for så mange som mulig. Det er ikke tilfellet i lederen 15. november.

I stedet får vi overskriften «Bedre med midlertidig jobb enn ingen jobb» med ditto konklusjon. Altså en blåkopi av høyresidens feilaktige premiss for saken – rett fra læreboken: Forkle dine interesser som omsorg for utsatte grupper. I dette tilfellet dem som står utenfor arbeidslivet.

Det vi vet om økt bruk av midlertidighet – fra studier i Norge og andre europeiske land – er at det ikke gir flere jobber. Det øker bare andelen som må ta til takke med midlertidig stilling. Altså andelen mennesker som ikke får lån i banken og må leve med en usikker livssituasjon.

Aftenposten viser i denne forbindelse til Fougner-utvalget fra 2021. Noe som er pussig, da dette utvalget anbefalte å fjerne Solberg-regjeringens generelle adgang til midlertidig ansettelse. Altså en anbefaling vår regjering har fulgt opp, slik vi sa vi skulle gjøre.

Enda rarere blir avisens ønske om å unngå «et pingpongspill mellom skiftende regjeringer». Det er vi jo helt enige i. Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker at dagens regler fortsetter, der midlertidighet kan brukes når behovet er reelt, men ikke misbrukes til å holde lønn og arbeidstagernes organisering nede. I Norge skal vi ha et forutsigbart og trygt arbeidsliv.

Dypest sett handler det om respekt for folk og behovet alle har for trygghet i hverdagen. Folk fortjener fast stilling.

Tonje Brenna

Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)