Jeg skulle på utveksling til USA. I stedet lærte jeg hvor skjøre skeives rettigheter er.

Karoline Olsen Sandhåland studerte ved Berkeley i California i 2022. Hun skulle tilbake til USA i år, men har endret planene av hensyn til egen sikkerhet. Foto: Privat

USA er et bevis på hvor fort situasjonen kan endre seg.

Juni er måneden hvor regnbueflagget vaier over hele Norge for å markere den internasjonale kampen for skeives rettigheter. Dette er for at sånne som meg ikke bare skal ha rettigheter, men også kunne føle oss trygge.

Likevel kommer spørsmålet hvert år: «Hvorfor trenger vi pride?» og ofte etterfulgt av kommentarer om at det er «blitt for mye».

USA er et svar på hvorfor vi trenger pride. Et bevis på hvor skjøre skeives rettigheter er, og hvor fort de kan forsvinne. Om to måneder skulle jeg dratt til New York på utveksling. I stedet har seksualiteten min ført til at USA som utvekslingsdestinasjon ble valgt bort – ikke som protest, men av hensyn til egen sikkerhet.

Dette ville vært min andre utveksling til USA. I 2022 studerte jeg ved University of California, Berkeley, hvor jeg i løpet av semesteret ble med i en skeiv organisasjon (fraternity). Nå i 2025 er den politiske situasjonen såpass utrygg at seksualiteten min alene ga medhold for å bytte til en ny utvekslingsdestinasjon.

Karoline Olsen Sandhåland som student i 2022. Foto: Privat

Allerede under første utveksling opplevde jeg hvor skjør tryggheten faktisk var. En kveld jeg var ute med venner, fikk vi melding om masseskytingen på en skeiv bar i Colorado Springs. 22 mennesker ble skutt, fem av dem døde.

Dessverre ser vi en forverring i 2025 fra et allerede dystert utgangspunkt hvor jeg frykter at dette bare vil bli verre.

Går aktivt etter skeive

Donald Trump tiltrådte som president igjen i 2025 og har siden da aktivt gått etter skeive. Han har for eksempel autorisert en liste med uønskede ord i offentlige dokumenter. Noen av disse er: LGBTQ, sexuality, gender, transgender og nonbinary.

Spesielt transpersoners rettigheter er blitt innskrenket, blant annet ved at de er fratatt muligheten til å endre juridisk kjønn eller bruke riktig toalett i offentlige bygg. Målet er å «beskytte kvinner» fra det Trump omtaler som «kjønnsideologisk ekstremisme», som også har resultert i vold rettet mot ikke-transpersoner.

Kvinnen Dani Davis ble verbalt angrepet og anklaget for å være trans da hun skulle bruke kvinnetoalettet på Walmart. Hun er over 190 cm høy, og kunden truet med fysisk vold mens han ropte at han skulle «beskytte kjæresten sin». Dani Davis er ikke en transperson og var ansatt hos Walmart. Hun ble senere sparket for å utgjøre en sikkerhetsrisiko for arbeidsplassen sin.

Hva kan nordmenn gjøre i tiden fremover?

Vi må forstå at fremveksten av negative holdninger mot skeive ikke er et isolert amerikansk problem.

Denne måneden er det tre år siden masseskytingen i Oslo, som rettet mot det skeive miljøet. Det samme døgnet opplevde jeg og min daværende samboer hatkriminalitet, kun på bakgrunn av vår seksualitet.

Terroren resulterte i to tapte liv, men holdningene bak angrepet ser man fremdeles i ulike former. Fra politiske avgjørelser i form av diskriminerende lovgivning i USA og andre land også her i Europa til holdninger på både individ- og samfunnsnivå.

Virkeligheten viser at det er viktigere enn noensinne å støtte den skeive kampen. Vær en trygg person og ikke ta skeives rettigheter for gitt – USA er et bevis på hvor fort situasjonen kan endre seg, og hvor utsatte vi skeive og våre rettigheter fremdeles er.