Jeg sitter her i mørket og skriver dette innlegget. Ikke fordi strømmen er borte, men fordi jeg nekter å være med på galskapen som utspiller seg i det norske kraftmarkedet.
I Tyskland er det "dunkelflaute" - et fancy ord for at det hverken blåser eller skinner særlig med sol der nede. Og gjett hvem som må redde dagen? Jo, NO2 i lille Norge, med våre fossefall og kraftverk som vi har bygd gjennom generasjoner.
Tidligere denne uka leser vi om bakeren på Grim som steker brød klokken 03.00. Ikke fordi vinterkulden får deigen til å heve raskere, men fordi strømprisene har gjort det umulig å drive lønnsomt på normal baketid. Når til og med bakerne klager over å måtte starte dagen tidlig, da har det gått for langt. Fra å være morgenfugl har vår kjære baker blitt nattevakt, og det bare fordi Tyskland har glemt å bestille vind til turbinene sine.
For snart 200 år siden beskrev David Ricardo teorien om komparative fortrinn. Kort fortalt handler den om at land bør fokusere på det de er relativt best til. Norge er velsignet med vannkraft - ren, billig energi som har drevet industrien vår i generasjoner. Men hva gjør vi nå? Vi selger dette fortrinnet til høystbydende i Europa. Genistrek? Tja, omtrent like smart som “Viken”.
På Fiskå står store industrilokaler tomme etter REC Solars nedleggelse. Ironien er til å ta og føle på - en fabrikk som produserte materiale til solceller, måtte gi opp delvis på grunn av kraftprisene. Nå skal lokalene fylles med "ny aktivitet". Kanskje vi kan bruke dem til å lagre alle de gode intensjonene fra politikerne som snakker om det grønne skiftet?
"Men dette er jo fri markedsøkonomi!" roper tilhengerne av dagens system. Ja vel, men la oss snakke om langsiktige konsekvenser. Når industribedrifter i Norge må betale samme strømpris som tyskerne gjør under sin "dunkelflaute", forsvinner hele poenget med å ha industriproduksjon i Norge. Vårt komparative fortrinn viskes ut, og vi står igjen med tomme fabrikkhaller og en haug med utenlandskabler som pumper ut det som en gang var vår billigste ressurs.
Så nå sitter jeg her i ullgenser og med stearinlys, som en slags protest mot galskapen. Det hjelper sikkert ikke, men det er i det minste billigere enn å varme opp huset til dagens spotpris. Og mens jeg sitter her, kan jeg ikke unngå å tenke at hvis Ricardo kunne se oss nå, ville han nok snudd seg i graven med så høy hastighet at vi kunne koblet ham til strømnettet.
PS: Er det forresten noen som vil kjøpe et pent brukt komparativt fortrinn? Leveres fra Sør-Norge. Selges til spottpris.