2 hours ago
1
Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅNVAL DI FIEMME: Lindsey Vonns (41) valg var galskap. Jeg kommer aldri til å glemme lyden av skrikene.
Publisert: 08.02.2026 13:54
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.
Hollywood-manuset var skrevet. Alle ventet på øyeblikket.
Noen sekunder senere ble alt snudd på hodet. Lindsey Vonn traff porten, roterte i luften og deiset i bakken.
Så ble hun snurret rundt av tyngdekraften, mens skiene var bundet fast til skoene.
Stillheten la seg som et teppe over Cortina. Men skrikene fra den amerikanske superstjernen skar gjennom og inn i TV- og radiosendinger.
Jeg kommer aldri til å glemme den lyden.
Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅNDet neste som brøt stillheten, var helikopterdur. Vonn ble heist opp i luften og fraktet vekk fra skibakken. Kroppen skal undersøkes. Først senere kommer svaret på hvor galt dette gikk.
Vil disse scenene hjemsøke folkene rundt Vonn? Eller sportens ledere?
For dette var jo galskap.
Burde de ha grepet inn?
Vonn stilte til start med et avrevet korsbånd i venstre kne.
Den skaden kom etter et fall i Sveits – ni dager før OL-utforen.
Drømmen om comeback i de olympiske leker virket begravet. Men Vonn nektet å lytte til fornuft. Viljen var for sterk.
Så lenge hun greide å stabilisere kneet nok til å kjøre på ski, ville hun prøve. Selv med avrevet korsbånd i venstre kne og protese i det høyre.
1 av 2Foto: Annegret Hilse, Reuters / NTB
Vonns far mener at fallet ikke skyldes korsbåndsskaden. Han forklarer at hun «dro skulderen i en port». Men skaden kan gjøre konsekvensene av et fall så mye større.
Burde hun vært stanset? Kunne Aksel Lund Svindal grepet inn, treneren som selv opplevde stygge fall og skader? Eller kunne andre rundt henne gjort mer?
Det er umulig å konkludere om dette uten å ha full innsikt i diskusjonene og de medisinske vurderingene. Kanskje var viljen til å gjennomføre så sterk at de måtte ha lenket henne fast. Forhåpentlig ble hun i hvert fall utfordret med kritiske spørsmål om risikoen.
Hva med sportens ledere? Søndagens OL-bilder kaster skygger over alpint. Bør det være strengere regler for hvilken risiko utøverne får lov til å ta?
Som for eksempel at de ikke får kjøre når korsbåndet nettopp har røket.
Kan hende er det kun et slik helsesjekk-regime som virkelig kunne ha stoppet Vonn.
Her mister Vonn balansen.
Alt eller ingenting
Spørsmålet er hvor grensen for risiko skal gå, for alvorlige skader vil aldri fjernes fra alpinsporten.
Alle alpinister vet dette. Fartene er så høy, kreftene så sterke, marginene ørsmå.
Ingen vinner OL-gull om de ikke ligger tett opp mot grensen til det uforsvarlige. Hvis reglene var for strenge, er det mange store sportsøyeblikk som aldri ville ha skjedd.
Risiko er sportens natur, og få symboliserer den mer enn Lindsey Vonn.
– Det er klassisk Lindsey, alt eller ingenting, sier den tidligere superalpinisten Kjetil André Aamodt til VG.
Foto: Fatima Shbair, AP / NTBMange reagerte også da hun gjorde comeback etter flere år utenfor sporten. Men kroppen fungerte igjen. Da Vonn fikk satt inn en kneprotese, slapp smertene taket.
Vonn børstet kritikerne vekk og vant renn. Den staheten sier også noe om hvor vanskelig det kan ha vært å stoppe henne nå før OL.
Det hører med til historien at korsbåndsskader kan slå ulikt ut. Noen kan greie å stabilisere kneet i perioden før det må opereres. Det kan altså være gjennomførbart å konkurrere, selv om det er galskap. Andre alpinister har gjort det før.
USA-stjernen er langt fra den eneste som risikerer liv og helse for det store øyeblikket i rampelyset.
Det er nok av utøvere som ikke klarer å leke med barna etter karrieren. Knærne er for vonde eller anklene for stive. Noen har til og med mistet livet i utforbakken. Det er medaljens bakside.
Men ett sted må grensen gå. Skilederne har noe å diskutere etter de stygge scenene i OL.
Foto: Robert F. Bukaty, AP / NTB
English (US)