Jeg kaller de "engler", de som jobber i helse og omsorg

Staten sier stadig at vi mangler hender i helsevesenet. At det trengs flere til å ta vare på både syke og eldre. Men kanskje det ikke først og fremst er hender vi mangler, kanskje det er vilje til å betale for de?

Mange som tidligere jobbet i helse og omsorg har gått over i andre yrker. Ikke fordi de sluttet å bry seg om mennesker, men fordi lønna er for lav, turnusene for harde og ressursene for knappe. Det er grenser for hvor lenge man orker å bli målt, presset og underbetalt i et yrke som burde være blant de mest respekterte i landet.

Vil vi virkelig ha et helsevesen som fungerer må vi begynne med å ta vare på de som står i det. Betal folk en anstendig lønn. Gi hele stillinger, ikke små deltidsbrøker. Skap bedre skiftordninger og mer forutsigbar fritid. Gi fagfolk tillit og tid til å gjøre jobben sin, ikke bare rapportere at de har gjort den.

Og få vekk mye av dokumenteringen i øst og vest. Det stjeler verdifull tid både for brukerne og de ansatte. Dette er et gjentakende problem i hele samfunnet etter hvert.

Mange ansatte ønsker faktisk lengre vakter fordi det gir mindre stress, færre oppmøter og lengre avspaseringer. Lengre vakter er også bedre for både syke og gamle og skaper mer stabilitet. Jeg har selv jobbet i Bufetat med rus og atferd og sett dette i virkeligheten. Det burde fagforeningene være åpne for, og ikke minst staten. Det fungerer utmerket i Nordsjøen, så hvorfor ikke også på land?

Jeg kaller dem «engler», de som jobber i helse og omsorg. Skal vi beholde englene våre må vi stelle fint med de og belønne de deretter.

Vi er heldige som har en mor på aldersbolig i Kvinesdal, på en avdeling med seks rom, der hun stortrives. God bemanning av «engler», flotte rom, god hjemmelaget mat på huset, samt god sikkerhet.