– Jeg frykter nye, store angrep i jula

13 hours ago 7



In this photo taken from a video released by Russian Defense Ministry press service on Monday, Dec. 23, 2024, a Russian serviceman fires a 9M113 Konkurs wire-guided anti-tank missile at an undisclosed location. (Russian Defense Ministry Press Service via AP)

Krig i vinterland:

Russlands utfrossingskrig fortsetter. Det er blitt en del av hverdagen vår, sier Euhenia i Kyiv.

Publisert 23.12.2024 23:31

Siden Vladimir Putin slapp fullskalakrigen løs over Ukraina i februar 2022, har vinteren blitt et våpen.

Ukraina er nå inne i sin tredje vinter i krig.

 Alex Babenko / AP / NTB
ANGRIPES: Kyiv ble utsatt for et angrep fredag 20. desember. Ivanna forsøker å varme hunden sin foran en ødelagt bygning. Slike angrep har skjedd stadig oftere denne vinteren. Foto: Alex Babenko / AP / NTB
 CCL
I KYIV: Euhenia Kubakh i CCL. Foto: CCL

Drone- og rakettangrepene er ofte rettet mot energinettverket. I tillegg rammer de boligblokker. Målet er å fryse ut ukrainerne, sier vestlige eksperter.

– I starten av denne vintersesongen, har angrepene kommet oftere, sier Euhenia Kubakh som bor i Kyiv, til TV 2.

Hun jobber som utviklingsdirektør i organisasjonen Center for Civil Liberties, som ble tildelt Nobels fredspris i 2022.

– Det er ingen steder i Ukraina innbyggerne er 100 prosent skånet for dette. Målet med angrepene ser ut til å være å skremme sivile og ødelegge energiverket i Ukraina, sier Kubakh.

 Thomas Peter / Reuters / NTB
JULEPYNTET: Det er frykt for flere, store angrep i Ukraina denne jule- og nyttårshøytiden. Her et julepyntet Kyiv i midten av desember. Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB

Hun sier det påvirker sivilbefolkningen.

– Men det er blitt en del av hverdagen vår. Folk venner seg til det psykologisk, men det fjerner ikke frykten for å miste noen kjære i slike angrep.

Nå går Kubakh og andre ukrainere inn i nok en høytid i frykt for angrep.

– Vi venter ikke at angrepene stopper opp under nyttårs- og julefeiringen, sier Kubakh.

Hun minner om at de to forrige krigsårene har vist at Putins styrker angriper i jula og under nyttårsfeiringen også.

 Thomas Peter / Reuters / NTB
TROR IKKE PÅ JULEFRED: Folk i Ukraina tror ikke at årets jul blir fredelig. Her fra Sophiaplassen i Kyiv. Foto: Thomas Peter / Reuters / NTB

– Med tanke på den trenden vi ser nå, kan bombingen øke enda mer, sier Kubakh.

Hun sier Norge har vært en viktig partner.

– Mitt personlige juleønske er kanskje at de vestlige landene fortsetter å støtte Ukraina og vårt folk i kampen for frihet og demokrati.

Her i Norge – og andre land – sitter ukrainere i eksil og ser på med frykt.

– Jeg frykter nye, store angrep i jula, romjula og de første nyttårsdagene, sier Anastasia Antonyk i Norsk-Ukrainsk handelsråd.

 Privat
FRA UKRAINA: Anastasia Antonyk fra et tidligere besøk hjem til Ukraina. Nå frykter hun for jula. Foto: Privat

– Jeg har bedt familien min i Ukraina om å være ekstra forsiktige i denne perioden, legger hun til.

Antonyk var selv i Lviv da byen ble angrepet fredag 13. desember.

 Yuriy Dyachyshyn / AFP / NTB
STRØMBRUDD: Angrepet på Lviv 13. desember førte til at strømmen gikk, og folk måtte finne fram generatorene. Ukrainerne er blitt vant til å leve uten strøm i pluggen. Foto: Yuriy Dyachyshyn / AFP / NTB

– Det var skummelt, men jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor «normal» krigen er blitt. Folk fortsetter livene sine, selv under angrep.

Antonyk sier det er forferdelig å se på hva Russland gjør i Ukraina.

 Inna Varenytsia / AP / NTB
ØDELAGT: En kvinne går forbi en bygning som ble ødelagt i et russisk angrep mot Pokrovsk i Donetsk 12. desember. Det er forferdelig å se på, sier en ukrainer i Norge om angrepene. Foto: Inna Varenytsia / AP / NTB

– Jeg forstår ikke hvordan det i 2024, i en tid med teknologiutvikling og fokus på å forme en bedre framtid med de nyeste innovasjonene, er mulig for et land å inn i et annet, drepe mennesker, ødelegge energiinfrastrukturen og la alle fryse.

Hun sier at det første hun gjør når hun våkner – og det siste hun gjør før hun legger seg – er å sjekke nyhetene.

 Efrem Lukatsky / AP / NTB

ANGREP: Kyiv ble utsatt for et stort angrep 20. desember. Her jobber politiet på ett av stedene som ble truffet. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

 Efrem Lukatsky / AP / NTB

SØKTE LY: Mange søkte dekning i t-banesystemet under angrepet. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

 Roman Pilipey / AFP / NTB

I RUINENE: En kvinne går rundt i vrakrestene fra en boligblokk som ble rammet i angrepet. Foto: Roman Pilipey / AFP / NTB

 Roman Pilipey / AFP / NTB

RAKETTANGREP: Det var et russisk rakettangrep som rammet Kyiv. Strømmen gikk i den ukrainske hovedstaden etter angrepet. Foto: Roman Pilipey / AFP / NTB

– Å finne måter jeg kan hjelpe Ukraina og ukrainere på fra Norge, er kanskje det viktigste for meg akkurat nå, sier hun.

Antonyk sender dette juleønsket i retning Norge og andre vestlige land.

– Fortsett å støtte Ukraina økonomisk og militært, og handle raskere når det gjelder beslutninger og gjennomføring.

 Gleb Garanich / Reuters / NTB
DRONEJAKT: Lyskastere lyste opp himmelen over Kyiv 19. desember – på jakt etter russiske droner på angrepstokt. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Hun mener det er avgjørende med leveranser av luftvern som kan beskytte byene, og langdistanseraketter som gjør at Ukraina kan ramme russiske baser.

– På kort sikt kunne Norge kanskje bidra med nødvendig utstyr for å sikre at energiinfrastrukturen i Ukraina fungerer gjennom vinteren, sier hun.

Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier sier Russland den siste tiden har ønsket å eskalere offensiven for å få gevinst før vinteren setter inn for fullt.

 Reuters / NTB
VINTERKRIG: Ukrainske soldater på en medisinsk øvelse i Donetsk, ikke langt fra frontlinja, 14. dese,ber. Foto: Reuters / NTB

I tillegg er Putin trolig motivert av urovekkende trender i egen økonomi og produksjon, samt å styrke forhandlingsposisjonen før Donald Trump tar over i USA, mener hun.

Russlands frostkrig har klare mål, sier Zysk.

– Å slå ut samfunnskritiske funksjoner, ikke minst undergrave ukrainsk forsvarsindustriell produksjon. Dette treffer naturligvis også sivile og det bredere samfunn. Russland har i tillegg systematisk og målrettet angrepet sivile mål for å svekke både ledelsens og befolkningens vilje til å stå i krig.

 Roman Pilipey / AFP / NTB
KATTEHJELP: Lokalbefolkningen hjelper gatekattene i Pokrovsk med å finne mat i vinterkulda. Foto: Roman Pilipey / AFP / NTB

Zysk mener det tærer på både forsvaret og befolkningen i Ukraina.

– Likevel, til tross for at dette er den tredje vinteren for ukrainere under fullskala krig, har Russland ikke klart å oppnå sine strategiske mål, slår hun fast.

Nytt av året er også at Ukraina har fått lov å angripe dypere inn i Russland. De treffer russisk infrastruktur.

 Evgeniy Maloletka / AP / NTB
JAKTER VARMEN: Flere må bruke vedovner for å få vintervarmen. Her fra Pokrovsk 21. desember, Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

– Spesielt energi- og militærinstallasjoner, selve kjernen i Russlands økonomi. Det svekker landets evne til å intensivere sine angrep.

Zysk peker på rapporter om samtaler mellom Russland og Ukraina om å begrense angrep på hverandres energiinfrastruktur. De stoppet opp, men hun mener det likevel viser at Russland er hardt presset at samtalene i det hele tatt fant sted.

 Evgeniy Maloletka / AP / NTB
JULEGLEDE: Sivilbefolkningen prøver å finne julegleden. Her går Masha (12), Tymofiy (12) og Illia (6) hjem med gaver etter å ha feiret St. Nicholas-dagen i Izium. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Read Entire Article