– Jeg føler at sønnen min er en byrde for klassen

– Jeg er veldig bekymret. Jeg tenker at hvis jeg ikke gjør noe nå, så klarer jeg ikke å redde ham.

Dette sier «Maria». Hun er mamma til «Samuel». En søt, snill og omsorgsfull gutt, ifølge moren.

Når han er hjemme.

Men når han kommer til skolen, forandrer han seg.

– Jeg ser det på han allerede idet han går ut av bilen og mot skolen. Han endrer ansiktsuttrykk og måten han går på.

For Samuel ruster seg til kamp når han skal inn og møte de andre i klassen på barneskolen.

Han har ingen venner lenger.

Han er den eneste som ikke blir bedt i bursdager.

Og det er kanskje ikke så rart. Samuel sitt skjold mot både elever og lærere har blitt stygge ord, dytting og slag.

Det siste året har det bare blitt verre.

Maria kjenner det i magen når telefonen ringer. Er det fra skolen? Er det foreldre til medelever? Hva har Samuel gjort denne gangen?

– Nå er det så alvorlig at han kan ta hodet til noen og smelle det i veggen. Lærerne sier de er redde for at han skal skade noen alvorlig, sier Maria.

Og det enda han ikke har startet på ungdomsskolen ennå.

Hvordan kunne det gå så langt med hennes elskede gutt, spør hun seg.

Øker blant de yngste

Andelen voldelige og utagerende barn i skolen har økt.

7 av 10 lærere i grunnskolen sier at de har blitt utsatt for trakassering, trusler eller vold det siste året. Det viser tall fra Response analyse fra 2024.

Undersøkelsen viser også at utagering og vold mellom elever har økt.

Tallene viser at det er blant de yngste elevene, fra 1.–4 trinn, at problemet er størst.

– Det er jo unger som rett og slett mangler annet språk enn det fysiske språket. De forteller hva de strever med ved å slå ut med armer eller sparke ut med en fot.

– Og det blir kartlagt som vold.

Det sier spesialpedagog Edvin M. Eriksen.

Zemir Popovac, spesialist på barn og unges psykiske helse, synes det er bra at vold i skolen kartlegges og registreres.

Samtidig er han opptatt av at statistikken må brukes konstruktivt.

– Vold starter ikke med et slag, det starter med en følelse, sier Popovac.

Han sier at et barn kan slå fordi det er misunnelig, fordi det føler på avmakt, eller fordi barnet selv blir slått hjemme.

Barn kan også slå når de føler seg krenket, når de misforstår situasjoner, eller når de føler på utenforskap.

– Det samme slaget kan ha ulike årsaker. Derfor må vi ikke bare stoppe volden, men også hjelpe barnet med det som ligger bak, sier Popovac.

Skjønte ikke alvoret

Det har vært skrevet mange saker i mediene om vold i skolen, og særlig med fokus på hvordan lærerne opplever dette.

Det skrives mindre om hvem barna som utfører volden, er.

Og hva man kan gjøre for å hjelpe dem.

Ifølge Eriksen er det fordi det ikke finnes forskning på sammenhengen mellom det lærerne rapporter om, og de bakenforliggende årsakene.

– Det er for nytt – og det er veldig sammensatt, sier han.

Samuel er en gutt som alltid har elsket å være med familien.

Han er glad i å sykle, spille fotball og lage mat.

Da han begynte på skolen, fikk han problemer. Han klarte ikke å ta til seg læring og ble hengende etter i lesing og skriving.

Tilbakemeldingene fra skolen var at han var urolig og ikke klarte å ta imot beskjeder.

– Jeg var heller ikke så interessert i å lese og skrive, og var ikke den flinkeste til å hjelpe han. Jeg skjønte ikke hvor viktig det var at jeg fulgte det opp, sier Maria.

Når Samuel ikke fikset det faglige, fant han andre måter å få oppmerksomhet på.

Eksempelvis å lyge om hva han hadde gjort i helgen.

– Fordi han ville imponere de andre i klassen. Problemet var at når de skjønte at han løy, så ble de sinte på han. Og det satte han bare mer utenfor, sier Maria.

Zemir Popovac sier at når barn begynner med ulike påfunn, som eksempelvis å lyve, så er det ikke for å få oppmerksomhet.

– Barn søker ikke oppmerksomhet. Barn søker kontakt.

Zemir Popovac

Psykologspesialist

Foto: Jan Inge Haga / NRK

Foto: Jan Inge Haga / NRK

Skulle ønske lærerne var strengere

Maria og sønnen har i løpet av årene flyttet litt frem og tilbake. Det har medført at Samuel har gått på to ulike skoler.

– Dette har selvfølgelig heller ikke vært bra for han, medgir Maria.

Samuel har mange risikofaktorer, mener moren.

Han er gutt, han er født sent på året og han er født to måneder for tidlig.

At Samuel var bare fem år da han begynte på skolen, er noe moren tenker mye på.

– Egentlig burde han ikke begynt på skolen da han gjorde det, sier Maria.

Når sønnen likevel begynte på skolen som en umoden femåring, skulle moren ønske at han ble fanget opp tidlig.

Helst før han startet på skolen.

– Man kunne tenkt at her har vi en gutt som kanskje vil trenge litt ekstra oppfølging, sier hun.

Hjemme er Samuel ifølge moren vant til klare rammer og tydelig grensesetting.

Det som skjedde på skolen, var nesten det motsatte, mener Maria.

Hun retter ikke kritikk mot noen av skolene, men mot systemet og måten lærerrollen utøves på.

– Jeg skulle ønske de var tydeligere og hadde mer kraft. At de rett og slett var strengere med han. At han ikke fikk lov å surre rundt i klasserommet og forstyrre de andre, sier hun.

Usikre lærere

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, mener innføringen av paragraf 9A i opplæringsloven førte til at mange lærere ikke turte å sette tydelige grenser.

Den nye paragrafen kom i 2017 og skulle sikre barn et trygt og godt skolemiljø.

Blant annet kunne elever som følte seg krenket, melde dette inn som en sak til statsforvalteren.

I den nye opplæringsloven har disse bestemmelsene blitt nyansert, sier han.

Nå heter det at elevene skal tåle uenighet. Både fra andre elever og fra dem som arbeider i skolen.

Skeptisk til fysisk inngripen

Fra høsten av kan ansatte i skolen gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep.

Spesialpedagog Edvin M. Eriksen synes det er bra at læreren kan ta tilbake kontrollen i klasserommet.

En usikker lærer, sprer nemlig usikkerhet til elevene, mener han.

– Unge er veldig sensitive på det, sier Eriksen.

Den siste innføringen er han imidlertid mer skeptisk til.

Eriksen sier at det høres uskyldig ut at en lærer skal kunne ta tak i en elev og føre han eller henne ut av klasserommet.

– Problemet er at noen av disse absolutt ikke vil la seg føre ut. Skal man da få en åpen slåsskamp foran hele klassen, spør han.

Over hele landet lager kommuner handlingsplaner mot vold i skolen. Det innebærer også registrering av vold og trusler.

Zemir Popovac mener det er viktig at man ikke ender opp med å definere normal adferd hos barn som avvik.

Han mener eksempelvis at barn må få lov å heve stemmen overfor andre barn og også drive med lekeslåssing, uten at dette alltid skal tolkes som et problem.

– Dette handler om en sunn selvhevdelse, sier han.

Mamma til Samuel hilser de nye reglene i skolen velkommen.

– Jeg synes det er veldig bra. Jeg mener læreren må være den som bestemmer og at dette er noe elevene også vet og kjenner på, sier hun.

For sin egen sønns del frykter hun at de nye tilpasningene kommer for sent.

– Han vil ikke lenger på skolen. Han sier at han har en svart klump i brystet når han skal dit.

Høydepunkt å være på gård

Maria forteller at de har blitt forespurt om å utrede sønnen for ADHD.

Dette har hun ikke ønsket. Hun mener han ikke viser noen tegn til dette, fordi han mestrer relasjoner og konsentrasjonsoppgaver hjemme.

– Skal mitt barn få en diagnose og bli medisinert fordi han ikke passer inn i dagens skole, spør hun.

Hun har heller ikke tro på at det skal hjelpe.

Maria forteller at skolen og kommunen har prøvd en rekke ulike tiltak.

Samuel har fått tilpasset undervisning, han har blitt tatt ut av klassen, han har vært på bondegård og han har hatt hjemmeundervisning.

– Den ene dagen i uka han har vært på gård, har han virkelig fått kjenne på å få det til, sier hun.

Når Samuel har blitt tatt ut av klassen, mener moren det ligner mer på belønning, enn om læring.

– Det er å dra i gymsalen eller å få milkshake mens han snakker med noen i tiltaksteamet.

Tiltakene har ifølge moren bare fått sønnen til å føle seg enda mer utenfor.

– Han føler seg mye mindre enn alle de andre. Hver dag. Han sier til meg at han er sint på alle, allerede før skolen ringer inn. Fordi alle de andre kan, og ikke han.

Når disse følelsene tar overhånd, ender det ofte med slag og stygge ord.

– Noen av foreldrene skjønner at han sliter og spør om de kan gjøre noe. Andre er lei og ber oss bare om å slutte å ringe og be om unnskyldning, sier Maria.

– Føler du at han er en byrde for andre?

– Ja. Jeg føler at min sønn er en byrde for klassen.

– Dårlig samvittighet døgnet rundt

Rektor ved skolen der Samuel startet som førsteklassing har ikke ønsket å uttale seg.

Rektor ved skolen der Samuel går i dag, sier på generelt grunnlag at de «inderlig» ønsker å hjelpe.

– Men vi mangler hender og øyne. Som kan se og hjelpe den enkelte elev, sier rektor.

Mange av elevene ved skolen kommer fra områder med krig og konflikt. De trenger kompetent hjelp som ikke lærerne kan gi dem, sier rektor.

Rektoren forteller at ansatte har en umulig oppgave med å strekke til.

– Mange går rundt med dårlig samvittighet døgnet rundt. Det fører også til at mange rømmer fra yrket.

Rektor mener skolen må få mer å si når ressursene skal deles ut.

– Når jeg sier hva jeg trenger til min skole, må jeg bli hørt.

«Voldelige» barn?

Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet, er bekymret for økningen av vold i skolen.

Hun mener silkehanskene må av.

– Lærere og rektorer har blitt fratatt makt, mens bråkmakerne har fått stadig flere rettigheter. Det har gått på bekostning av tryggheten til det store flertallet av elever og lærere, sier Listhaug.

Hun mener elever som over tid ødelegger for andre gjennom trusler og vold, må flyttes til et annet undervisningstilbud med egen tilrettelagt oppfølging, «som kan få dem på rett kjøl».

Les under om hva Frp og de andre partiene på Stortinget mener bør gjøres:

Zemir Popovac liker ikke merkelapper som «voldelige barn», «problembarn», «bråkmakere».

– Vi kan snakke om barn som utøver vold, men ikke om «voldelige barn», sier han.

Popovac mener det er naturlig å bli sint og oppgitt på et barn som har voldelig og utagerende adferd.

– Det som er farlig, er når vi mister empatisk interesse for dem. At vi begynner å tenke at denne gutten er ond eller har andre negative egenskaper, sier Popovac.

Han sier at det som kan skje er at disse barna selv begynner å tro at de er nettopp slik.

– Vi løper altså en risiko for å plante dette bildet inn i barnet, og gjøre det til barnets eget selvbilde, sier Popovac.

– Egentlig er han kjemperedd

Moren til Samuel mener sønnens problem ligger i at han kom skjevt ut i første klasse – uten at noen klarte å hanke han inn i tide.

Nå har sønnen store faglige hull, kombinert med at han de siste årene er begynt å slite sosialt.

– Det er han mot alle de andre. Egentlig er han kjemperedd. Kjempeutrygg. Men nå er hans metode blitt å gjøre seg farlig og å vise seg sterk gjennom å slå.

Maria forteller at det kun er kontaktlæreren sønnen har et trygt og godt forhold til.

– Men han har begrenset med tid. Han har nesten 30 andre elever. Og mange av dem er likedan som Samuel, sier hun.

Edvin M. Eriksen skjønner godt at et barn som ikke fikser skolen blir frustrert.

Mange har heller ikke med seg de sosiale forutsetningene for å takle å sitte stille å ta imot læring, påpeker han.

– Men de har ikke noe valg. Dette gjør at mange av dem utagerer. For de ønsker egentlig å komme seg ut av den situasjonen hvor de bare har tapsopplevelser, sier Eriksen.

– Skjønner de at det koster?

Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet etterlyser flere fagutdannede lærere, flere miljøterapeuter, helsesykepleiere og andre kompetente faggrupper rundt elevene.

Barn som absolutt ikke klarer å gå på skolen og som opplagt har vondt av det, bør og skal ha andre alternativ, mener Røsvoll.

Noen av regjeringens svar på morgendagens skole er at det skal bli mer lek, og det skal bli mer praktisk.

Dette synes Edvin M. Eriksen er en god idé.

Men han lurer på om politikerne skjønner hva det faktisk innebærer.

– En praktisk skole krever flere ulike læringsarenaer og dermed flere lærere. Det er en utfordring som jeg ikke føler at man tar alvorlig nok, sier Eriksen.

Mamma til Samuel bekymrer seg for sønnen dag og natt.

Øynene er sorte av fortvilelse når hun snakker om gutten sin.

Håpet ligger i det sterke båndet hun fortsatt har til sønnen sin. Og at hun har ressursterke mennesker i nettverket sitt.

Men hun er usikker på om det er nok.

– Hva håper du på for fremtiden?

– Jeg håper at jeg en dag skal kunne fortelle at det har gått bra med han.