Jeg er læreren som ble intervjuet om «sekserinflasjon». Et meget viktig poeng kommer ikke frem i saken.

Karoline Torkildsen (bildet) er læreren som ble intervjuet i A-magasinets artikkel om «sekserinflasjon». Hun er mest bekymret for elevene som befinner seg på motsatt ende av karakterskalaen. Foto: Stig B. Hansen

Hvordan er det mulig å bli en skoletaper i «verdens beste land»?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De siste dagene har mange lest A-magasinets artikkel om «sekserinflasjonen» i norsk skole. Jeg er læreren som ble intervjuet i saken.

Svært mange lærere har de siste dagene sendt meg kommentarer, meldinger og heiarop. De fleste ser det samme som meg.

Men det er også de som mener at artikkelen presenterer et problem de ikke kjenner seg igjen i.

Saken er svært godt belyst av journalistene, men det er et meget viktig poeng som ikke kommer frem.

Når karakterskalaen er under så sterkt press at mange får høyeste karakter: Hva skjer da med elever på nederste nivå? Hvordan skal vi være sikre på at de som kommer ut av skolen, kan det som karakterene viser til? Hva skjer med de som stryker, eller burde strøket? I et stadig mer akademifisert samfunn, hva skal du bli om du ikke behersker skolen? Hvordan vet vi at det er de beste som har «best» vitnemål?

Nå er tiden inne for å styrke eksamen i skolen.

Rett til plass

Stortinget vedtok i 2021 «Fullføringsreformen», som gir alle i Norge rett til å fullføre videregående. Men hva er en slik rett egentlig verdt om man har falt av lasset lenge før den tid?

Allerede før reformen hadde alle elever rett til en plass i videregående skole. Det betyr at de fikk starte der, selv om de hadde vært fraværende fra skolen store deler av årene før, selv om de presterte på laveste nivå i alle fag, eller selv om de ikke behersket de sosiale rammene skolen krever.

Kan det være slik at enkelte ungdommer har så svake forutsetninger fra grunnskolen at de egentlig ikke bør tilbys en ordinær skoleplass i videregående før de har fått hjelp til å heve kompetansenivået sitt?

Dette behovet og mulige løsninger påpekes i Liedutvalget fra 2019.

Billigst med studiespesialiserende

I grunnskolen, altså ut 10. klasse, fullfører alle! Det betyr ikke at elevene har grunnleggende kompetanse i lesing, skriving, regning eller sosiale ferdigheter.

Det betyr bare at alle har rett til å fortsette skoleløpet, og at de på laveste kompetansenivå tar med seg et enormt etterslep videre. Et etterslep de færreste klarer å gjøre noe med.

Hva gjør skoleeier med dette? En elev som knapt har satt sine ben på skolen som følge av skolevegring, manglende kompetanse eller mistrivsel, vil trenge et helt spesielt tilbud.

Dette er dyrt. Men ettersom fattige fylkeskommuner må stille med skoleplasser, opprettes de helst der det er billigst: studiespesialiserende linje.

Med andre ord vil elever som ikke har noen mulighet til å lykkes, elever som føler på nederlaget hver eneste dag, settes inn på skoler der målet er å gjøre dem «studieforberedte».

Dette fører dessverre til både fortvilelse, utagering og, i ekstreme tilfeller, vold mot medelever og ansatte.

Stigmatiserende?

Stoltenbergutvalget fra 2019 hevder at «hvis man har under 25 grunnskolepoeng, altså 2,5 i gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen, er sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring rundt 20 prosent på yrkesfag og rundt 15 prosent på studieforberedende».

Her har du kanskje svaret på hvordan det er mulig å bli en skoletaper i «verdens beste land»?

Hvert år sender vi ungdom inn i klasserom til studieforberedelser de ikke har mulighet til å beherske, fordi de har rett til være der!

Mange ungdommer med svake faglige forutsetninger vil med andre ord ikke tilbys en skoleplass etter 10. klasse der de har mulighet til å vokse, lykkes eller trives. Dette fordi noen tror det vil være stigmatiserende for disse å gå utenfor det ordinære skoleløpet.

Uten fullført fagopplæring på yrkesfag eller med mulighet for videre studier er det norske arbeidsmarkedet et stadig mer lukket sted.

Presses ut i uvissheten

Vi trenger løsninger for hvordan ungdommer med ulike utfordringer skal greie seg gjennom skoleløpet og ende opp i arbeidslivet. Det bekymrer meg at man til stadighet velger å se vekk fra de faglige uttalelsene til Liedutvalget og Stoltenbergutvalget.

Begge utvalgene viser til at elever med lav kompetanse vil få store problemer med å fullføre videregående på normert tid. En rett til å fullføre endrer ikke dette!

Ungdom er, i likhet med alle andre, veldig ulike. Derfor er det helt feil medisin å behandle alle likt. Målet er i større og større grad at alle elever skal «fullføre og bestå», men det betyr egentlig bare at det er større press på lærerne enn noen gang om å la elever uten kompetanse få ståkarakter på slutten av året.

Dermed presses en rekke ungdommer ut i uvissheten; ikke er de studieforberedt, så hva skal de drive med nå?

Nedstemthet og utenforskap

I en skole der jaget etter karakteren 6 gjør at lærerne føler at presset er umulig å stå imot, og der elevene selv mener at «det er kun 6 som er bra nok», vil mange føle seg utilstrekkelige.

Et slikt jag etter «perfekte» karakterer det kanskje ikke er meningen at så mange skal oppnå, kan sammenlignes med det å oppleve nederlaget ved ikke å mestre hver eneste dag.

Begge ytterpunkter kan føre til nedstemthet og utenforskap hos ungdommer som absolutt burde klare seg fint i samfunnet.

Kanskje er det viktigste å innse at alle ikke kan bli alt de drømmer om, men at alle kan bli noe bra?

Og kanskje er det på tide at eksamensinstituttet styrkes, slik at karaktersettingen ikke fortsetter i en retning som vil føre til at hele systemet kollapser.

Hva er egentlig en sekser verdt om alle får den til slutt?