Jeg er ingen monarkist, men her er et forsvar for Mette-Marit

Det er mulig å holde to tanker i hodet samtidig: at kontakten var uklok, og at den springer ut av noe dypt menneskelig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Javad Parsa, NTB

Mange helt alminnelige mennesker har erfaring med å bli fanget i relasjoner som i ettertid fremstår som ukloke.

Avsløringene om kronprinsesse Mette-Marits kontakt med Jeffrey Epstein har vakt sterke reaksjoner. Det er forståelig. Epstein var en mann dømt for alvorlige seksuelle overgrep, og kontakten reiser derfor spørsmål om dømmekraft. Samtidig er det verdt å forsøke å forstå saken i et større og mer menneskelig perspektiv.

Manipulerende person

Jeg har ikke full oversikt over all kommunikasjon mellom Mette-Marit og Epstein. Likevel fremstår det som rimelig å lese kontakten, fra Mette-Marits side, som mer samtalebasert enn interessedrevet. Litteratur, sosiale forventninger, kjedsomhet og tabuer – temaer mange kan kjenne seg igjen i, men som sjelden får plass i offentlige roller med strenge rammer.

Det er godt dokumentert at Epstein var en manipulerende person, dyktig til å knytte mennesker til seg. Mange helt alminnelige mennesker har erfaring med å bli fanget i relasjoner som i ettertid fremstår som ukloke. Det betyr ikke at ansvaret for hans handlinger deles, men det minner oss om at relasjoner ikke alltid er enkle å vurdere mens man står i dem.

Noe dypt menneskelig

Mette-Marit har gjennom mange år vist et sterkt engasjement for litteratur, kultur og mennesker som faller utenfor. Hun har også egen erfaring med å leve i spennet mellom privatperson og offentlig symbol. Det er derfor mulig å lese hennes kontakt med Epstein som et uttrykk for et behov for å bli møtt som menneske, ikke bare som rolle.

Å påpeke dette er ikke det samme som å bagatellisere Epsteins forbrytelser eller frata offentlige personer ansvar for sine valg. Men det er mulig å holde to tanker i hodet samtidig: at kontakten var uklok, og at den springer ut av noe dypt menneskelig.

Alternativet

Jeg er ingen monarkist. Likevel mener jeg det er en styrke at Norge har en kronprinsesse som fremstår reflektert, søkende og menneskelig – også når det innebærer feilvurderinger.

Alternativet er ikke nødvendigvis bedre: et kongehus uten synlig indre liv, uten nysgjerrighet og uten vilje til å bevege seg utenfor det trygge og forutsigbare.