4 hours ago
3
– Puh. Det er tungt.
Marianny Marchan (32) puster ut i bunnen av trappen etter å ha båret sin 51 kilo tunge datter Kimberling ned til T-banen i New York.
Datteren er lam fra livet og ned og sitter i rullestol, og det finnes ingen heis.
De må krysse halve Manhattan for å hente de to yngste barna på skolen.
Trebarnsmoren fra Venezuela bruker tre-fire timer på levering og henting hver dag.
Men det er ingenting sammenlignet med hva hun har lagt bak seg.
– Det har vært krevende. Takk gud for at vi er her nå.
Mandag ble Donald Trump innsatt som USAs president.
Han har lovet å massedeportere migranter så fort han har «lagt hånden på Bibelen» og avgitt sin ed.
Allerede tirsdag skal en «big f***ing operation» begynne, ifølge Fox News.
Først ut er kriminelle. Men de millionene av migranter som strømmet inn i USA under Joe Biden står også i fare for å bli deportert.
Trumps innvandringspolitikk
- Trump har erklært nasjonal krise på grensen i sør og vil sende militæret til grensen.
- Han vil gjennomføre den største deportasjonen av migranter i USAs moderne historie. 11 millioner migranter oppholder seg i USA ulovlig – altså uten gyldig opphold.
- Han har allerede lagt ned CBP One-appen, som har gitt en million migranter muligheten til å søke asyl i USA under Biden. Alle eksisterende avtaler om asylintervju på grensen er blitt kansellert.
- Han vil fjerne retten til automatisk statsborgerskap for babyer som fødes i USA.
- Han gjeninnfører «Bli i Mexico»-loven, som betyr at asylsøkere må vente i Mexico på høring i den amerikanske utlendingsdomstolen. Under Biden kunne de vente i USA.
- Han vil bygge ferdig grensemuren mot Mexico.
Over hele landet forbereder mange seg på det verste.
Danielas frykt: – Jeg har hørt at Trump vil kaste oss ut
Utlendingspolitiet ICE skal denne uken gjennomføre «store raid» i såkalte «sanctuary cities», byer i USA (som New York og Chicago) som har spesielle lover som beskytter papirløse innvandrere fra å bli deportert.
Rektorer i New York skal ha blitt kurset i hva de skal gjøre når ICE dukker opp på skolen og spør etter migrantbarn, får VG vite av kilder.
Men Marianny forsøker å puste rolig.
– Jeg er ikke redd for Donald Trump. Vi kom inn lovlig og jeg gjør alt etter boken. Jeg har ikke gjort noe galt.
Sist VG møtte henne var i den beryktede Darién-jungelen mellom Colombia og Panama i juni i fjor. Her krysser hundretusener av migranter for å komme til USA.
Les VGs reportasjer fra Colombia her:
- Del 1: Den ville flukten
- Del 2: Billett fra mafiaen
Den første vi fikk øye på var yngstedatteren Airam (7). Midt i migrantleiren, blant radene av telt, soveposer og nervøse familier, satt hun på betongen og sminket seg.
Foran seg hadde hun en flere dager lang ferd gjennom den ufremkommelige jungelen, der folk før henne hadde blitt ranet, voldtatt og mistet livet.
Hun var bare syv år, og nå hadde hun tatt på leppestift.
Broren Sebastian (11) syntes det var spennende å møte journalister fra Norge. Kimberling satt sjenert i bakgrunnen.
VG hadde nettopp kommet ut av jungelen den dagen. Nå skulle vi hjem til New York.
Dit skulle Marianny og barna også. Men deres reiserute var en helt annen enn vår.
Krise i New York: – Vi er ved et bristepunkt
– Vi må til USA for å få en operasjon for datteren min. Med riktig hjelp kan hun lære seg å gå. Det er nå eller aldri, før hun blir for stor, forklarte Marianny.
12-åringen har en sjelden, medfødt ryggmargsbrokk, og i tillegg har hun vannhode.
Barndomskjæresten og barnefaren var allerede i New York for å jobbe, og de hadde ikke sett hverandre på to år.
Mange av dem som krysser Darién-jungelen kommer seg aldri til USA.
De blir ranet, utsatt for seksuell vold, kidnappet av narkotikakartellene og deportert til hjemlandet.
Marianny skulle bære datteren Kimberling på ryggen gjennom jungelen. Vi hadde nettopp gått deler av ruten, over elver og gjørmete fjell. Vi kunne bare forestille oss hvor tøft det ville bli.
Ville vi se dem igjen?
Tre dager senere sender Marianny livstegn.
De har kommet seg til Panama, men penger, mobiltelefon og barnas klær er mistet i jungelen.
Det er ingen rullestol å oppdrive. Marianny er rådvill.
Dette er et av få bilder Marianny har fra jungelen. Hun fikk hjelp til å bære datteren i de tyngste bakkene. Foto: PrivatDe neste månedene får vi sporadiske oppdateringer fra familien, mens de karrer seg gjennom syv land på utallige busser og netter på vandrerhjem.
I Panama blir Marianny syk av å drikke elvevann. I Costa Rica og Nicaragua blir de ranet. I Mexico blir de forsøkt kidnappet av narkokartellet.
Underveis legger hun ut videoer på TikTok, der hun viser livet på flukt (VG har redigert dem sammen):
I slutten av oktober i fjor kan de endelig krysse inn i USA. De henvender seg til grensepolitiet og blir tatt med for å registrere seg.
Men gleden er kortvarig. De blir deportert fra Texas etter bare noen dager. Hun sier hun aldri fikk noen forklaring.
Drept av migrant: Moren hjalp Trump vinne valget
Marianny legger en ny plan. De finner en annen grenseovergang og hopper på det beryktede godstoget «La Bestia» (Beistet), også kjent som «Dødens tog».
Fra Ciudad Juárez tar de seg inn i Texas for andre gang.
Ruten til Marianny og barna gjennom Mexico. Foto: Google MapsDenne gangen lykkes de.
Kjæresten i New York sender penger til flybilletter.
Omfavnelsen hun fikk da paret endelig ble gjenforent, vil hun aldri glemme.
– New York er stort. Jeg har ingenting å sammenligne det med, sier Marianny da vi går gatelangs på Manhattan.
Hun kommer fra byen Puerto la Cruz nord i Venezuela, en kystby med 300.000 innbyggere.
– Jeg kommer fra elver og strender. Jeg er ikke vant til denne kulden, sier hun og surrer skjerfet rundt hodet.
Hun savner hjemlandet.
– Jeg er her, men hjertet mitt er i Venezuela.
– Jeg liker New York, skyter Kimberling inn.
12-åringens favoritt er å se på alle de blinkende skjermene på Times Square.
Utenfor skolen kaster Airam (7) seg rundt mammas hals.
Nå skal familien søke asyl i USA.
Millioner av venezuelanere har flyktet de siste årene, vekk fra president Maduros autoritære regime, korrupsjon og skyhøy inflasjon.
Noe av det siste Joe Biden gjorde som president var å forlenge midlertidig oppholdstillatelse for 800.000 migranter fra Venezuela og El Salvador med halvannet år til.
Det er ventet at Trump kommer til å stramme inn kraftig på denne ordningen. Og det er høyst usikkert om Marianny og familien i det hele tatt får innvilget beskyttelse under Trump.
– Bare Gud vet, sier 32-åringen.
Hun konsentrerer seg om det hun kan gjøre.
Hun har bestilt manikyr- og frisørprodukter og vil starte opp en enmannsbedrift. Men for å få arbeidstillatelse må hun søke asyl. Og for å få en kjappere asylprosess, skal hun gifte seg med kjæresten gjennom 15 år. Men for å kunne gifte seg må hun ha ID-kort utstedt i New York.
På kontoret for å søke om ID-kort får Marianny nei.
Hun oppfyller ikke de strenge kravene for dokumentasjon på hvem hun er. Det laminerte ID-kortet fra hjemlandet er en kopi av en kopi. De ber henne finne noe bedre; et førerkort eller kanskje et studentbevis?
Marianny lytter rolig. Hun er blitt vant til motstand.
– Det er ikke lett. Jeg må ta det steg for steg.
English (US)