3 hours ago
2
Mellom bambus og presenning kryper trange gangstier som slanger seg forbi latriner og små skur.
Her, i verdens største flyktningleir i Bangladesh, sitter Hasina (16) og gråter.
Når mannen tar pause fra slagene, lengter hun etter klasserommet som ga henne ro i en urettferdig verden.
Siden militæret i Myanmar drepte faren hennes i 2017, har hun levd her med mor og småsøstre.
Skolen beskyttet Hasina fra mennene som lusker gjennom leiren. Den beskyttet henne også mot tvangsekteskap.
Så, en dag i juni, da Hasina var 16 år, kom beskjeden fra læreren: Pengene var borte. Skolen stenger.
På et øyeblikk var skolegangen over. Barndommen også.
Familien frykter for mat og medisiner etter kutt i utenlandsk hjelp. Foreldrene ser ingen utvei.
Hasina, og hundrevis av andre jenter under 18 år, ble raskt giftet bort. Mange sitter nå fast hos menn som slår og misbruker dem.
– Jeg drømte om å bli noe, om å jobbe for folk her, sier Hasina forsiktig til nyhetsbyrået AP.
– Livet mitt er ødelagt, sier hun.
Brå endring
Kuttene i stønadene til leiren kom brått. President Donald Trump besluttet å avvikle USAID så fort han var innsatt i sin andre presidentperiode.
Nyhetsbyrået AP har besøkt flyktningleiren og dokumentert utviklingen det siste året. De har snakket med en rekke barn, foreldre, lærere, ledere og hjelpearbeidere i leiren, og de forteller at situasjonen har forverret seg betraktelig siden da.
Skoler og ungdomssentre i leiren som huser over én million flyktninger har måttet stenge.
Når barna mister disse trygge arenaene, øker både overgrepene og rekruttering til kriminalitet. Uten lek og læring vandrer barn planløst mellom skurene.
Tiåringer tvinges til tungt arbeid. Jenter ned i tolvårsalderen presses inn i prostitusjon.
Kidnappere finner dem lett. De er ute etter å selge dem til menneskehandlere.
Mishandles
Ikke langt fra det klaustrofobiske skuret der mannen hennes mishandler henne, sitter Hasina og fikler med stroppen på den rosa mobilvesken sin.
På den står det «Forever Young». Hun er fortsatt ung, sier hun.
Men hun har blitt tvunget inn i voksenlivet, rett inn i et mareritt.
Kort etter bryllupet isolerte mannen henne fra familien. Han begynte å slå og misbruke henne.
Hun drømmer seg tilbake til skolen hver dag. Hun var flink i engelsk og ville bli lærer.
Nå er hun stort sett lenket til skuret, hun lager mat, vasker og gruer seg til neste omgang juling.
– Hvis jeg kunne rømme, ville jeg gjort det, sier hun til AP.
Men det finnes ingen vei ut. Hun kan ikke dra tilbake til Myanmar. Militæret har fortsatt makten der, og hun tilhører Rohingya-folket som er forfulgt i hjemlandet.
– Nå styrer mannen min alt. Jeg ser ingen framtid lenger, sier Hasina.
– Hvis skolen ikke hadde stengt, hadde jeg ikke vært fanget i dette livet. sier hun.
560 barn kidnappet
Livet er farlig for de 600.000 barna i disse overfylte leirene, ifølge Unicef.
Fra januar til midten av november er antallet registrerte bortføringer og kidnappinger mer enn firedoblet fra året før, til 560 barn.
Rekruttering av barn til væpnede grupper og kriminalitet har økt åtte ganger, med 817 berørte barn, ifølge organisasjonen.
Mange rekrutteres for å kjempe mot sterk etnisk milits på Myanmar-siden av grensen.
Trolig er mørketallene høye.
Unicef mistet 27 prosent av finansieringen etter amerikanske kutt og har måttet stenge nær 2800 skoler, ifølge Patrick Halton, som jobber med barna i leiren.
Verifiserte saker med barneekteskap har økt med 21 prosent det siste året til september, barnearbeid har økt med 17 prosent.
Halton mener også disse tallene er lave i forhold til virkeligheten.
– Uten skoler står barn uten noe å gjøre. Vi ser flere som blir giftet bort, og flere i arbeid, sier Halton.
Skoler stenger, håp forsvinner
USA brukte tidligere én prosent av statsbudsjettet på bistand.
Trump kalte USAID for sløsing og stengte ned hele organisasjonen.
Utenriksminister Marco Rubio har uttalt til Kongressen at «ingen har dødd» av USAIDs avvikling. Men AP har dokumentert at barn har sultet i hjel i Myanmar.
En studie i The Lancet i juni anslo at amerikanske kutt kan føre til over 14 millioner dødsfall innen 2030, der over 4,5 millioner er barn under fem år.
Bidragene er nesten halvert siden i fjor, og hjelpearbeidere venter at neste år blir enda verre.
USA har gitt mer enn 168 millioner dollar til den forfulgte gruppen siden Trump tiltrådte, opplyser det amerikanske utenriksdepartementet til AP.
USA sier de har «fordelt byrden og økt effektiviteten» slik at 11 andre land øker støtten med over ti prosent.
– Trump-administrasjonen fortsetter arbeidet for å få flere land til å dele byrden, skriver departementet, uten å dokumentere ovenfor AP hvordan dette gjøres.
Situasjonen kan raskt bli enda verre.
Redd Barna har bare sikret en tredel av målet for livsviktige tjenester i 2026.
– Ytterligere 20.000 barn kan miste skoletilbudet sitt fra januar, sier områdedirektør i Cox's Bazar, Golam Mostofa til AP.
Forsvinner
Samtidig er mange barn forsvunnet. I realiteten er borte for godt fordi de er giftet bort til menn som aldri vil sende dem tilbake til skolen.
Jentene er ikke alene om å ha det vanskelig.
AP møter ti år gamle Mohammed Afran mens han sitter på en plastkrakk i brennende sol.
Svetten renner nedover ansiktet hans.
Her sitter han ti timer hver dag, sju dager i uka og selger ispinner og søtsaker.
Han drømmer om det lille klasserommet der han følte seg trygg og sett.
Han hadde nettopp hatt matte, da læreren sa at pengene var borte. På vei hjem begynte han og kompisene å gråte.
– Jeg tenkte at jeg ikke skulle se vennene mine mer, at jeg mistet framtiden, sier Arfan til AP.
Gråter seg i søvn
Uten skole fikk Arfan beskjed av moren at han måtte jobbe hvis familien skulle ha mat.
Han tjener 200 til 300 takene om dagen, knapt 15 til 25 kroner.
– Jeg skammer meg over å jobbe, sier Arfan til AP.
Om kvelden pakker han sammen og går hjem til skuret. Der legger han seg på en matte på bambusgulvet. Han gråter seg i søvn.
Gutter som Arfan er overalt. De selger mat selv om de er sultne selv. De samler plast for å få tak i noen mynter.
13 år gamle Rahamot Ullah går i en grøft bak latrinene og fisker plast opp fra kloakken. Fem timer med plukking betaler rundt 50 takene – fem kroner.
Han håper å spare nok til å betale 500 takene i måneden for privat undervisning. Det er ikke nok timer i døgnet til å klare det.
Han frykter at han aldri skal oppnå drømmen om å bli lærer.
Livsfarlig flukt
Bangladesh nekter rohingyaene å forlate leiren for å jobbe, og de er derfor helt avhengig av hjelp utenfra. FNs matvareprogram, der USA tidligere var største donor, sier de bare har penger til matrasjoner til og med mars.
Familier er livredde, men det har ikke noe sted å dra.
Nesten en tredel av de 1340 som har forlatt Bangladesh i båt i år, er døde eller savnet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.
Ingen forsto hvorfor båten kantret – nå forteller vitnene
Fakta om rohingyanene
* Muslimsk folkegruppe som i flere generasjoner har holdt til helt vest i det buddhist-dominerte Myanmar, like ved grensen til Bangladesh.
* Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder.
* Høsten 2017 ble anslagsvis 742.000 rohingyaer fordrevet fra Myanmar til Bangladesh som følge av en blodig militæroperasjon.
* De siste årene har rundt 1 million statsløse rohingyaflyktninger bodd i overfylte flyktningleirer i Bangladesh. 56 prosent av dem er barn, ifølge FN.
* Før fordrivelsen anslo FN at det bodde rundt 800.000 rohingyaer i Myanmar.
* FN-granskere har konkludert med at Myanmars øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Kilde: NTB
English (US)