Jeg beklager på det aller sterkeste at jeg ikke sto opp for de skeive da jeg hadde muligheten

Jeg har selv undervist konfirmanter i Frikirken og synes det har vært helt fantastisk å kunne lytte til og veilede unge mennesker gjennom tro og tvil.

I min tid som ungdomspastor var homofili stadig et utfordrende tema, og jeg sto i spagaten mellom å være lojal mot kirkesamfunnets konservative syn og å unngå å fremmedgjøre de ungdommene som potensielt kjente på en likekjønnet tiltrekning. I dag skulle jeg sårt ønske jeg hadde en tidsmaskin så jeg kunne gå tilbake og kompromissløst utbasunere at alle er like mye verdt uavhengig av legning.

Etter at mine skylapper forsvant, klarer jeg ikke å se det som noe annet enn skadelig og diskriminerende å lære en homofil 15-åring at hen er dømt til et liv i sølibat hvis hen ønsker å leve etter Guds vilje. Å lære dem at en av livets største gaver, nemlig å finne noen å dele det med, ikke gjelder dem.

Jeg kan dessverre ikke gå tilbake i tid og undervise om dette temaet på en annen måte. Men to ting kan jeg gjøre. For det første, beklage på det aller sterkeste at jeg ikke sto opp for de skeive da jeg hadde muligheten. For det andre, sørge for at dagens konfirmanter, konfirmantlærere og foreldre er bevisste på hva som undervises om denne tematikken. For selv om man underviser «forsiktig» slik jeg gjorde, er jeg redd man kan gjøre stor skade på unge, påvirkelige mennesker.

Dere som underviser og er liberale: tør å undervise og stå opp for det dere mener er rett, selv om dere er i en konservativ menighet. Dere som er konfirmanter og foreldre: spør presten/konfirmantlæreren om hva som undervises om dette temaet. Vær en fyrlykt i disse tider hvor prideflagg ønskes fjernet og mangfoldet utfordres.