Israels hemmelige tjenesters dødsliste

1 month ago 26



Enkelte detaljer har kommet ut fra ukens dramatiske utvikling i Midtøsten-konflikten:

Hamas-toppen Ismail Haniyeh ble drept i Irans hovedstad Tehran mandag, sammen med hans livvakt.

Den britiske avisen The Telegraph rapporterte at israelsk etterretning skal ha rekruttert agenter fra den iranske revolusjonsgarden til å plante tre bomber i gjestehuset hvor Hamas-sjef Haniyeh bodde. Disse ble detonert fra utlandet.

Iranske kilder hevder derimot at han ble drept av rakett, skriver The Times of Israel.

Demonstrasjon i Tehran, Iran, etter henrettelsen av Hamas-toppen Ismail Haniyeh. Foto: Vahid Salemi / AP

Dagen etter gjennomførte Israel et bombeangrep mot Fuad Shukr, den «høyre hånden» til Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, i Libanon.

Og torsdag kom bekreftelsen på at Hamas’ militære leder, Mohammed Deif, ble drept i et flyangrep mot Gaza i juli. Han har vært på Israels drapsliste i lang tid.

13. juli bombet Israel et område på Khan Younis på Gaza. Torsdag bekreftet de at Mohammed Deif ble drept i angrepet. Foto: Jehad Alshrafi / AP

Iran og Israel har lenge drevet en skygge-krig, der de har anklaget hverandre for sabotasje, kidnappinger og drap i regionen.

Det er ikke kjent hvordan alle disse siste drapene ble utført, men Israel er kjent for å bruke spektakulære metoder.

Et av de mest omtalte drapene skjedde i november 2020.

Konflikten mellom Israel og Iran

Hvorfor er Israel og Iran fiender?

Den iranske revolusjonen i 1979 ga Ayatollah Khomeini makten. Landet tok en anti-vestlig og anti-israelsk holdning. Iran ser på Israel som en fiende av islam, og det er offisiell iransk politikk at den jødiske staten skal ødelegges. Landet støtter grupper som Hizbollah i Libanon og Hamas på Gazastripen, som begge har som mål å bekjempe Israel. Iran ønsker å utvide sin innflytelse i Midtøsten, og sammen med landets atomprogram, ser Israel på dette som en stor trussel mot sin sikkerhet.

Hvor langt har Iran kommet med sitt atomvåpenprogram?

Det har vært mistanke om at Iran forsøker å utvikle atomvåpen under dekke av et sivilt atomprogram i mange år. Iran sier at programmet kun er for fredelige formål. I 2015 inngikk Iran en avtale med USA, Storbritannia, Frankrike, Kina, Russland, Tyskland og EU der de skulle begrense sitt atomprogram og tillate strenge inspeksjoner i bytte mot lettelser i sanksjoner. Under Donald Trumps ledelse trakk USA seg fra avtalen i 2018 og gjeninnførte sanksjoner mot Iran, til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen. Som respons begynte Iran å bryte noen av begrensningene i avtalen.

Hvilke land samarbeider med Iran?

Iran er en nær alliert av Assad-regimet i Syria. Landet er også tett knyttet til Hizbollah i Libanon og Hamas på Gaza, og gir økonomisk, militær og ideologisk støtte. Landet har også tilknytning til ulike grupper i Irak og Houthiene i Jemen. Iran og Nord-Korea har hatt samarbeid på områder som våpenteknologi. Russland er medlem av atomavtalen med Iran, og er blant Irans nærmeste allierte i landets konflikt med USA.

Da ble Mohsen Fakhrizadeh, en ledende person i Irans atomvåpenprogram, drept i et bakhold ved hjelp av et fjernstyrt maskingevær.

Historien er brettet ut med detaljer i den amerikanske storavisen New York Times, som siterer sentralt plasserte kilder i Israel, Iran og USA.

Det de dokumenterte har aldri blitt tilbakevist av Israel.

Og det høres ut som noe tatt ut fra en spionthriller.

Bilde av Mohsen FakhrizadehMohsen Fakhrizadeh

Leder, Irans atomprogram

I 14 år hadde israelske myndigheter et ønske om å ta livet av Mohsen Fakhrizadeh.

De var overbevist om at han ledet Irans atomvåpenprogram. Til tross for advarsler fra iranske myndigheter om sikkerheten hans, ønsket iraneren selv å leve et normalt liv.

Det gjorde han også da han satte seg bak rattet i sin svarte Nissan Teana, 27. november 2020.

Kona satt i passasjersetet. Det skulle bli deres siste reise.


Israelske agenter hadde allerede tatt livet av flere av hans kollegaer. Siden 2007 hadde de drept fem atomforskere og skadet en sjette, de fleste jobbet direkte under Fakhrizadeh.

En eksplosjon drepte i 2011 grunnleggeren av Irans missilprogram og 16 medlemmer av hans team. Angrepet skjedde mens forskere jobbet med med våpen som var i stand til å gi Israel et «sterkt slag i munnen», sa den iranske militærsjefen Hassan Firouzabadi etter angrepet.

Israel har ikke bekreftet at de står bak alle drapene. Men etter aksjonene har myndighetene gått ut med opplysninger der de beskriver dem som en trussel mot landet.

Studenter på en utstilling i Tehran i fjor, under minnestunden for drapet på Hassan Tehrani Moghaddam, grunnleggeren av Irans missilsystem. Foto: Vahid Salemi / AP

Mossad har brukt forskjellige metoder: Gift, bombeangrep og rene henrettelser med skytevåpen.

Den mest vanlige måten var etter hvert å bruke motorsykkel. Agenter kjørte opp på siden av bilen der målet satt, og skjøt vedkommende gjennom vinduet eller plasserte bombe på taket av kjøretøyet som nesten umiddelbart gikk i luften.

Allerede i 2009 var alt klart for henrettelse av Fakhrizadeh, men operasjonen ble avblåst i siste liten, etter at Mossad fikk informasjon om at planen var avslørt.

I 2020 skulle Israel og Mossad lykkes.


Fakhrizadeh og hans kone hadde følge av tre andre biler med sikkerhetsvakter, da de kjørte mot byen Absard utenfor Tehran.

Langs veien konvoien skulle ta, parkerte agentene en pickup bil. Der var det utsikt mot kjøretøyene som nærmet seg.

Skjult under presenninger og konstruksjonsmateriell på lasteplanet, plasserte de et 7.62 kaliber snikskytter maskingevær.

Et belgisk FN MAG maskingevær, skal ifølge New York Times være våpenet som ble brukt i angrepet. Foto: Darron Mark / Getty Images

Noe lenger unna, på hovedveien, ble en annen bil plassert, utstyrt med overvåkningskameraer. Video herfra kunne vise at det faktisk var Fakhrizadeh som kom kjørende.

Agentene fikk beskjed om at konvoien nærmet seg. Snikskytteren gjorde seg klar. Men han var ikke i nærheten av våpenet.

Skytteren satt på en hemmelig adresse mer enn 1600 kilometer unna.

Disse detaljene rundt aksjonen rapporterte New York Times om i 2021. De beskriver hvordan Mossad i denne aksjonen tok i bruk helt nye metoder.

Maskingeværet på lasteplanet var styrt av en avansert robot, ved hjelp av KI-teknologi og via en satellitt – ikke av et menneske fysisk på stedet.

Veien inn mot byen Absard. Foto: Vahid Salemi / AP

Utstyret ble smuglet inn i Iran i små deler over en lengre periode, og deretter satt sammen og plassert på bilen. Den ble også lastet med eksplosiver, som skulle gå i luften etter drapet og hindre at teknologien kunne komme i hendene til iranske myndigheter.

Det kan være vanskelig å forstå hvor komplisert operasjonen var:

Våpenet ble styrt av en skytter som satt 1600 kilometer unna, og brukte videooverføring til å sikte. Videoen hadde en forsinkelse på 1,6 sekunder og bilen den iranske lederen satt i, var i bevegelse. De måtte bruke kunstig intelligens for å kompensere for bevegelsen og forsinkelsen i overføringen av videoen.

Rett før halv fire den 27. november kom konvoien kjørende, med Fakhrizadeh og hans kone i bil nummer to.

Foran dem kjørte en bil med sikkerhetsvakter, bak dem to andre biler med livvakter.

Når kjøretøyene svingte inn på veien der maskingeværet var plassert, dro den første bilen med vakter av gårde. De skulle reise i forveien til boligen hans for å sjekke sikkerheten der.

Dermed var bilen til Fakhrizadeh og kona plutselig fremst i konvoien.

Bildeler ligger spredt i veibanen på åstedet for henrettelsen av Mohsen Fakhrizadeh. Foto: WANA NEWS AGENCY / Reuters

Maskingeværet begynte å skyte, men traff under frontvinduet. Bilen stoppet opp.

En ny runde ble avfyrt og traff frontruten. Fakhrizadeh kom seg ut av bilen, skadet i skulderen.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Fars News ble han så truffet av tre kuler.

Fakhrizadeh kollapset og døde på veien.

Deretter eksploderte pickupen. Det hele var over på under ett minutt.

Sønnen Hamed Fakhrizadeh ankom fra boligen deres kort tid senere. Til den statlige TV-stasjonen sa han:

«Det var ikke et enkelt terrorangrep der noen kom, avfyrte et skudd og løp. Attentatet var langt mer komplisert enn det dere vet og tror.»

15 skudd ble avfyrt i angrepet, ifølge Popular Mechanics. Etter alt å dømme var det en vellykket Mossad-aksjon.

Kisten med Mohsen Fakhrizadeh under begravelsesseremonien i Tehran, 30. november 2020. Foto: WANA NEWS AGENCY / Reuters

Drapet i 2020 var ikke det siste.

To år senere ble kommandøren for den iranske revolusjonsgarden, Sayad Khodayee, henrettet av to drapsmenn på motorsykkel utenfor sitt hjem. Han skal ifølge israelske myndigheter ha vært nestleder i enheten Unit 840, som planla og utførte hemmelige operasjoner rundt om i verden.

Lederen i denne gruppen ble også drept, i et amerikansk droneangrep i Irak i 2020.

I 2022 skal i tillegg to iranske forskere brått ha blitt dårlige og omkommet med få dagers mellomrom, i to forskjellige byer i Iran langt fra hverandre.

De to forskerne hadde symptomer på matforgiftning, iranske myndigheter mente israelske agenter hadde forgiftet maten deres.

Gravfølge i Irans hovedstad Tehran i forbindelse med drapet på Hamas-lederen Ismail Haniyeh. Foto: Majid Asgaripour / Reuters

Bekreftelsen på at Hamas’ militære leder, Mohammed Deif, ble drept i et flyangrep mot Gaza i juli, og henrettelsen av Ismail Haniyeh i Iran, er de siste i en lang rekke målrettede angrep.

– Deif er en såkalt «dead man walking». Israel opererer med en drapsliste, og Deif har vært oppført på denne listen ganske lenge, sa Gaza-ekspert Erik Skare til VG.

Kilder: The New York Times, The Guardian, The Telegraph, Popular Mechanics og The Times of Israel.

Tips meg

Espen Rasmussen

Journalist

Bilde av Espen Rasmussen
Read Entire Article