Israel kjemper for sin eksistens

Fædrelandsvennens angrep på Midtøstens eneste demokrati er samtidig parret med angrep på dem som uttrykker støtte til dette demokratiet, i dette tilfellet KrF, som i sitt program vil inngå et tettere diplomatisk samarbeid med landet. Avisen mener at partiet burde lære av biskopene, som i en nylig uttalelse stiller seg svært kritiske til Israel.

Det er selvfølgelig på ingen måte en lek, det som skjer i Gaza. Folk lever midt i krigssonen og har få steder å søke dekning. Hva skjer oftest når det oppstår en krig? Vi så det da Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022. Folk strømmet over grensene til nabolandene, til Polen, Tsjekkia, Romania, Moldova. Vi mottok velvillig også en stor andel flyktninger her i Norge, og på denne måten har tusenvis av ukrainere fått en trygg nødhavn.

Vi så det i 2015 da president Assad i Syria gikk til et grusomt angrep på eget folk, med Russland som alliert. Russland slapp såkalte «skitne bomber» fra stor høyde ned på tett befolkede byområder. Syrere strømmet til utlandet i tusentall, og Europa og Norge fikk sin andel av disse flyktningene som søkte hjelp på humanitært grunnlag. – Wir schaffen es, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel da hun ble kritisert for å ta imot for mange, i det hun tenkte at det tyske samfunnet var rustet til å assimilere og integrere flyktningene.

Det har aldri vært tale om noen flyktningstrøm fra Gaza til Egypt, noe som ville vært naturlig under krigen som har pågått mot Hamas. Gaza har en lang grense til Egypt, men her får bare de slippe ut som har store pengebeløp å betale med. Egypts myndigheter nærer ingen menneskelige hensyn, men tvert om kan det virke som om de skyr palestinerne som pesten. Hvis palestinerne flykter, hvilken nisse er det da som følger med på lasset? De er kort og godt svært engstelige for at terrorister skal få en maktbase med Egypt som utgangspunkt. Derfor er Kerem Shalom-overgangen mellom Gaza og Egypt nokså hermetisk lukket.

Også andre naboland er dypt skeptiske til å ta imot flyktninger fra Gaza. Jordan mottok store kontingenter med PLO-folk i 1967, etter seksdagerskrigen. De skapte en stat i den jordanske staten som til slutt munnet ut i en blodig borgerkrig. Kong Hussein kvittet seg til slutt med hele PLO og sendte dem over til nabolandet Libanon, der de klorte seg fast og skapte kaos og borgerkrig også der.

Det naturlige hadde altså vært å flytte de sivile i Gaza utenfor krigssonen, noe altså deres arabiske brødre kategorisk nekter. Hvor blir det av biskopenes kritikk mot Egypt som altså skulle ha mye land og gode muligheter til å huse flyktninger fra Gaza?

Hvilke alternativer har så Israel i sine helt legitime anstrengelser for å bekjempe Hamas og få gislene hjem? Jo, de må forsøke å isolere de sivile fra terrororganisasjonen gjennom å be dem forlate områder der Hamas opererer. At de norske biskopene kaller dette for etnisk rensning, får stå for deres egen regning.

Fortell meg hva du anklager jødene for, og jeg skal fortelle deg hva du selv er skyld i. Sitatet er hentet fra den sovjetisk-jødiske forfatteren Vasily Grossmans bok, Life and Faith. Med bakgrunn i den mørkebrune historien vi som nordmenn har overfor jødene under 2. verdenskrig, burde særlig biskopene veie sine ord atskillig mer når de avgir sine uttalelser om Israel.

KrF mener på sin side at «Løsningen på konflikten mellom israelere og palestinere bør ta utgangspunkt i en fremforhandlet avtale mellom to parter». Burde dette være kontroversielt? Det er dette hele Oslo-avtalen bygger på, nemlig at det skulle føres avsluttende forhandlinger innen fem år etter at avtalen ble signert. Dessverre druknet disse forsøkene i terror, med en av avtalens fedre, Yassir Arafat, som inspirator til volden. Man må her spørre hvor troverdig PLO er som forhandlingspartner: I årevis har de gjennom sitt program pay-for-slay betalt de terroristene etter hvor mange jøder de har tatt livet av. De går her utenom sin egen organisasjon og lønner også terrorister fra Hamas og Islamsk Jihad i denne blodpengeordningen. President for PA, den palestinske selvstyremyndigheten, Mahmoud Abbas, uttaler i denne forbindelse: – Selv om vi bare har én mynt igjen, er den for fangene og martyrene. Det er dypt problematisk at regjeringen vår bruker norske skattepenger og spytter inn hundrevis av millioner til PA, og dermed bidrar til terrorfinansiering.

Man trenger slett ikke være en overbevist sionist for å være en venn av Israel. Israel er Midtøstens eneste fungerende demokrati som ligger omgitt av et hav av undertrykkende stater, og landet står nå oppe i en eksistensiell krig. Det virker som det er lett å være både bisp og redaktør og strø om seg med anklager mot det landet som nå kjemper en kamp på minst syv fronter. Hva om de hadde tatt turen dit, og brydd seg litt om å snakke med de menneskene og det landet de nå skråsikkert bombarderer med sine ord. Jeg forutsetter nok at rakettregnet fra Iran da må ha opphørt, men når røyken legger seg og fredeligere dager inntrer, så er utfordringen gitt, biskop Reinertsen og redaktør Udjus.