Forbudet mot Unrwa kan hjelpe til å fylle ut bildet av Israels langsiktige strategi: et oppstykket og krympet Gaza under full israelsk kontroll, uten Unrwa.
Publisert: 14.11.2024 20:00
Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.
4. november opphevet det israelske utenriksdepartementet avtalen landet signerte med Unrwa (FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten) i 1967. En uke tidligere hadde Israels nasjonalforsamling Knesset vedtatt å forby Unrwa å operere i Israel og de okkuperte områdene.
Hvorfor gjør Israel dette, og hva kan konsekvensene bli?
Unrwa er fritt vilt
Etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 har Israels terroranklager haglet mot Unrwa. Sinnet i Israel har medført mistenksomhet og dehumanisering, og organisasjonen er blitt et hatobjekt.
En stor del av hendelsesforløpet det siste året er velkjent. Etter at Israel anklaget 12 Unrwa-ansatte for deltagelse i angrepet 7. oktober, frøs USA, Unrwas største giver, sin økonomiske støtte. Det gjorde også 16 andre givere. Unrwa sa umiddelbart opp de 12 ansatte. Etter at en FN-rapport bekreftet at Unrwa hadde omfattende kontrollmekanismer på plass og samtidig krevde at disse skulle styrkes, kom de fleste giverne tilbake, unntatt USA.
Timingen for terroranklagene har fått mindre oppmerksomhet. De ble lansert samme dag som FN-domstolens kjennelse om en «reell og overhengende risiko» for at Israels krigføring i Gaza krenket rettighetene etter folkemordkonvensjonen. Samme dag promoterte falske kontoer på sosiale medier påstandene til amerikanske kongressmedlemmer for å avlede oppmerksomheten fra FN-domstolen.
Det er også mindre kjent at Israel det siste året har forsøkt å lamme Unrwa juridisk, politisk, økonomisk og med vold. Unrwas israelske bankkonto er blitt blokkert, Israel har truet med å kaste Unrwa ut av hovedkvarteret i Jerusalem, og hovedkvarteret er blitt påtent av israelere.
Lovgivningen som ble vedtatt sist uke, har vært forberedt siden før sommeren. Nyheten om at Unrwa forbys, var dramatisk, men ikke overraskende.
Bryter med FN-domstolens ordre
Dette skjer i en kontekst hvor Israel i omfattende grad har brutt Folkeretten ved å stenge Gazas grenseoverganger og dermed dramatisk begrenset mengden humanitær bistand inn i Gaza. Flesteparten av innbyggerne er fordrevet fra sitt hjem. Flere enn 43.000 palestinere er drept. 70 prosent er kvinner og barn.
Israel har lagt store deler av Gaza i ruiner. To tredjedeler av FN-skolene er bombet, og mange av disse skolene har huset internt fordrevne. Mer enn 230 Unrwa-ansatte er blitt drept. I skyggen av Gaza-krigen har israelske invasjoner av flyktningleirer på Vestbredden medført store ødeleggelser. Mange av de mer enn 700 drepte er palestinske flyktninger.
Forbudet mot Unrwa bryter med FN-domstolens ordre fra mars om at Israel skal tillate livreddende nødhjelp til Gaza. Det bryter også med FN-domstolens kjennelse i juli 2024 om at den israelske okkupasjonen er ulovlig, og at den må opphøre. Dette forplikter FN til ikke å anerkjenne den juridiske situasjonen som oppstår fra okkupasjonen, som lovlig.
Ikke en ny historie
Kampanjene mot Unrwa er ikke nye. Fra 2000-tallet økte angrepene, særlig fra israelsk høyreside. To typer anklager dominerer: påstander om antisemittisme i lærebøkene Unrwa bruker, og påstander om terrorstøtte. Et mål har vært å påvirke internasjonale givere til å stoppe bistandsstøtte.
I over ti år har statsminister Benjamin Netanyahu målbåret anklager mot Unrwa og offentlig uttalt at organisasjonen bør avvikles. I tråd med Israels høyredreining er anklagene blitt mainstream.
Etter 7. oktober har Israel tatt en rekke steg mot å fjerne Unrwa. Denne utviklingen står i sterk kontrast til at den israelske sikkerhetstjenesten i mange tiår har sett Unrwa som en viktig stabilisator under okkupasjonen.
Den bakenforliggende årsaken til angrepene er et ønske om fjerne Unrwa. Organisasjonen representerer det uløste palestinske flyktningspørsmålet fra 1948, da to tredjedeler av den palestinske lokalbefolkningen ble flyktninger etter den etniske rensingen av Palestina. Unrwas motstandere påstår at Unrwa foreviger det palestinske flyktningspørsmålet, og at Unrwas nedleggelse vil innebære at flyktningspørsmålet og returretten avsluttes.
Juridisk holder ikke dette vann. Det er fraværet av en politisk løsning på flyktningspørsmålet som foreviger det palestinske flyktningspørsmålet, og returretten og flyktningstatus eksisterer uavhengig av Unrwas eksistens.
Israel, FN og Palestina-spørsmålet
Under sin tale i FNs generalforsamling i mai makulerte Israels FN-ambassadør Gilad Erdan demonstrativt en side i FN-pakten fra 1946 fra talerstolen. Det var en reaksjon på at Generalforsamlingen med stort flertall vedtok å støtte en palestinsk stat.
Når Israel forbyr Unrwa å operere og sier opp avtalen fra 1967, bryter landet FN-pakten. Det er et direkte angrep på FN. Pakten sier at alle medlemsland skal tillate FN å utføre sine tjenester, og det skal gis immunitet og privilegier i tråd med FN-konvensjon fra 1946 slik at FN kan operere selvstendig.
I fraværet av en politisk løsning på flyktningspørsmålet har Generalforsamlingen fornyet Unrwas midlertidige, humanitære og utviklingsorienterte mandat hvert tredje år. Den har også bekreftet eksisterende FN-resolusjoner, inkludert returretten og prinsippet om palestinsk selvbestemmelse. Israel angriper nå etablerte folkerettslige prinsipper for å løse konflikten.
Hva kan skje?
Dersom lovverket settes ut i livet, kan nødhjelp til Gaza strupes og alle Unrwas operasjoner i de okkuperte områdene lammes. Israel vil avvise enhver koordinering, internasjonalt ansatte vil ikke lenger ha immunitet, Unrwa kan miste tilgang til bygninger, og Israel kan nekte alle grensepasseringer inn og ut av de okkuperte områdene. Det vil raskt føre til en dramatisk forverret humanitær krise i Gaza og få alvorlige konsekvenser på Vestbredden.
Forbudet mot Unrwa er et av de mest drastiske enkeltgrepene i en strategi om å angripe humanitære organisasjoner og begrense nødhjelp.
En lang rekke land og organisasjoner har uttalt at det ikke finnes reelle alternativer til Unrwa. Unrwas antall lokalt ansatte, bygninger, organisatorisk kapasitet og tillit overgår alle. Andre humanitære aktører er avhengige av Unrwas rolle for å operere i Gaza.
Forbudet mot Unrwa kan hjelpe til å fylle ut bildet av Israels langsiktige strategi: et oppstykket og krympet Gaza under full israelsk kontroll, uten Unrwa.
Dersom Unrwa ikke lenger kan gi nødhjelp, utdanning og helsetjenester, vil Israel ifølge Folkeretten være ansvarlig for å sørge for disse tjenestene til sivilbefolkningen. Det spekuleres på om Israel planlegger at en annen organisasjon eller private sikkerhetsfirmaer skal ta over Unrwas nødhjelpsarbeid i Gaza.
Utdanning og helsetjenester er Unrwas kjerneoppgaver. Mer enn 330.000 barn gikk før 7. oktober i fjor på Unrwas 288 barneskoler i Gaza. Mange går på de 96 skolene på Vestbredden.
Et stort spørsmål er hvem som skal gi disse tjenestene dersom Unrwa avvikles. En mulighet er at Israel vil presse de allerede svekkede palestinske styresmaktene (PA) til å ta over Unrwas tjenester på Vestbredden.
Dersom lovverket blir satt ut i livet, kan det bety en opptrapping av israelske angrep på Vestbredden. Nedleggelse av Unrwa kan føre til økt palestinsk motstand, som i neste runde kan føre til kraftigere israelske militære angrep. Mange frykter at om Unrwa er borte, ligger veien åpen for videre fordrivelser og overtagelse av land.
Med Donald Trump som USAs president er det lite sannsynlig at landet gjenopptar støtte til Unrwa. Fortsatt økonomisk støtte til Unrwa vil være et avgjørende signal fra FNs medlemsland.
Mange toneangivende land har protestert mot Israels angrep mot Unrwa, men vil de i de kommende ukene gjøre mer for å hindre avviklingen av Unrwa?