Israel har angrepet ti skoler på to uker: – Et mønster

Tidlig lørdag morgen ble skolen Al Tabieen truffet i det IDF beskriver som et presist angrep i Gaza by.

Ifølge det israelske forsvaret ble 19 medlemmer av Hamas og Islamsk jihad drept. IDF hevder skolen var et kommandosenter for de militante grupperingene.

Men langt flere enn de 19 ble drept, ifølge lokale myndigheter. Lørdag kveld er tallet oppe i 93, ifølge talsperson for sivilt beredskap på Gazastripen, Mahmoud Basal. Bilder og videoer fra åstedet viser at også barn er blant ofrene.

Abu Wassim, som bor i nærheten av skolen, ble lørdag formiddag intervjuet ved skolen.

– Fredelig mennesker hadde samlet seg for å be fajr da et missil plutselig traff dem, sier han og fortsetter:

– Kvinnen, barn og ungdom ble redusert til kroppsdeler. Barn ble revet fra hverandre og kvinner ble brent.

NRK advarer mot sterke bilder i videoen under.

Redd Barna: – Dødeligste angrep

Skolen fungerte som et oppholdssted for fordrevne palestinere.

Redd Barna sier angrepet er det dødeligste skoleangrepet så langt i den 10 måneder lange krigen.

Skoler er i likhet med sykehus ansett som sivile mål. De skal derfor ikke være militære mål i konflikter, ifølge humanitærretten.

Kaller angrepene et mønster

Bare de siste to ukene har Israel angrepet minst 10 skoler, ifølge FNs høykommissær for flyktninger og Al Jazeera.

En opptelling nyhetsbyrået AFP har gjort, viser at det siden 6. juli har vært minst 14 skoleangrep.

FNs høykommissær for flyktninger sa i forrige uke at angrepene har et mønster som de er forferdet over.

Lørdag ble Israel fordømt av blant annet Storbritannia, Egypt, Jordan, Belgia, Tyrkia og EUs utenrikssjef.

Josep Borrell Fontelles skriver på X at han er forferdet av bildene fra det siste angrepet.

– Minst ti skoler har blitt angrepet de siste ukene. Ingenting kan rettferdiggjøre slike massakre, skriver utenrikssjefen til EU.

Det hvite hus har bedt om flere detaljer om angrepet og sier i en uttalelse at de er dypt bekymret.

– En form for kynisme i Hamas' strategi

Når det israelske forsvaret har angrepet sivil infrastruktur, har IDF nettopp rettferdiggjort det med å peke på at sykehuset eller skolen ble brukt av militante islamister.

Postdoktor ved Universitetet i Oslo, Erik Skare, forsker på væpnede grupper på Gazastripen.

– Generelt så vet vi jo at Hamas og andre palestinske væpnede grupper skjuler seg i sivilbefolkningen. Dette fritar åpenbart ikke israelske styrker fra å følge krigens regler, sier Skare til NRK.

Han peker på at det er vanskelig å verifisere påstanden fra IDF, all den tid uavhengige journalister og granskingsteam ikke slipper inn i Gaza.

– Uavhengig av hva som har vært på den skolen, så er de sivile tapstallene enorme, sier Skare om lørdagens luftangrep.

– Enten har israelsk etterretning vært enormt dårlig ved at de ikke visste at det var så mange sivile der. I verste fall har de visst det, men ikke tatt hensyn til sivile tapstall i håp om å ta ut Hamas- eller Islamsk jihad-soldater.

Postdoktor Skare sier det på nåværende tidspunkt er vanskelig å vite hvordan Hamas og andre militante grupper eventuelt har brukt sivil infrastruktur under den 10 måneder lange krigen.

– Vet man noe om hvilke tanker Hamas gjør seg om risikoen de utsetter de sivile for ved å skjule seg blant dem?

– På generelt grunnlag så er det jo åpenbart en form for kynisme i Hamas' strategi. De ser ikke på palestinske sivile tapstall som sitt ansvar, sier Skare.

Han forteller at Hamas mener de kun har ansvar for å bekjempe en ekstern fiende.

– Den kampen vil uunngåelig ha sivile tap, og da viser de gjerne til andre frigjøringskamper, som for eksempel den i Algerie eller Vietnam, hvor millioner ble drept i kampen mot Frankrike og USA.

Hellestveit: – Avhenger av militær fordel

– Det at det er en skole er ikke i seg selv så viktig dersom det er riktig som israelerne sier at her var det etablert et kommandosenter for Hamas, sier konfliktforsker ved folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit.

– Likevel er Israel ifølge folkeretten forpliktet til å gjøre alt det de kan for å redusere sivil følgeskade før de angriper, sier forskeren.

Om de store sivile følgeskadene av dagens angrep vil stå seg folkerettslig avhenger av hvilken militær fordel Israel får av angrepet, forteller hun.

– Dersom dette er et angrep som hadde et middels viktig militært mål for Israel, så vil trolig den omfattende følgeskaden som her antageligvis var påregnelig, ikke stå seg folkerettslig. Men dersom det var en veldig viktig militær enhet eller figur som befant seg der, så vil det stille seg annerledes, sier Hellestveit.